Ola Peders. Mauset

Mann 1720 - 1789  (69 år)


Personlig informasjon    |    Media    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Ola Peders. Mauset 
    Fødsel 1720  Utistua Mauset Surnadal Find all individuals with events at this location 
    Kjønn Mann 
    Historie Lensmann etter Rolv Kristians. Vaseng frå 1766 
    Yrke Skjøte på Utistua Mauset i 1751. 
    Død 1789  Utistua Mauset Surnadal Find all individuals with events at this location 
    Person ID I27897  Nordvikslekt
    Sist endret 17 Mar 2023 

    Far Peder Mortens. Honnstad,   f. Ca 1689, Utigard Honnstad Surnadal Find all individuals with events at this locationd. 1749, Utistua Mauset Surnadal Find all individuals with events at this location (Alder 60 år) 
    Mor Kari Pedersd. Telstad,   f. 1690, Oppigard Telstad Surnadal Find all individuals with events at this locationd. 1770, Utistua Mauset Surnadal Find all individuals with events at this location (Alder 80 år) 
    Ekteskap Ca 1719 
    Famile ID F1072  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Anne Rågsd. Holten,   f. 1725, Holten Øvre Surnadal Find all individuals with events at this locationd. 1809, Utistua Mauset Surnadal Find all individuals with events at this location (Alder 84 år) 
    Ekteskap Ca 1749 
    Sist endret 17 Jun 2016 
    Famile ID F9452  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødsel - 1720 - Utistua Mauset Surnadal Link til Google Earth
    Link til Google MapsDød - 1789 - Utistua Mauset Surnadal Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Historier
    Bondelensmenn i nordvikslekta
    Bondelensmenn i nordvikslekta
    Fra Wikipedia:

    Bondelensmannen var i hele perioden fra 1500-tallet og frem til midt på 1800-tallet det laveste trinnet i lokalforvaltningen i Norge. Fra først av var han fogdens private tjener og representant i de enkelte bygdene. En av bygdas «beste bønder» ble vanligvis utpekt som lensmann. Det var vanlig at han fikk del i bøtene som ble utskrevet uten at det var noe system i denne avlønningsmåten. Utover på 1600-tallet fikk lensmannen visse særretter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også fritatt for å betale tiende. Lensmannen ble også sammen med en av sønnene sine fritatt for militærtjeneste. Utover på 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen kunne kreve inn en avgift som godtgjørelse for vervet sitt, lensmannstollen. Denne tollen ble utliknet på bøndene i bygden. Fra først av var funksjonene til lensmannen hovedsakelig knyttet til rettsvesenet. Lensmannen innkalte til rettsmøter. Tok opp bevis, kunne sammenkalle ting og oppnevne lagretten, fange forbrytere og oppklare alle viktige saker i distriktet. Ved siden av å være rettsbetjent hjalp lensmannen fogden med innkreving av skatter. Lensmannen representerte politimyndigheten på stedet og måtte holde arrestlokale. Han deltok i skifteforretninger og holdt auksjoner på vegne av sorenskriveren, holdt utpantinger og andre utleggsforretninger.



    Lensmennene på indre Nordmøre hadde nok en del samkvem med hverandre. Hans Hyldbakk skriv at disse slektene «hekk ihop som krongelriset» i og med at de gifta seg i hop med hverandre over flere generasjoner. Det er vanskelig å skaffa seg oversikt over slektskapet da dette foregikk i åra 1600 og 1700.



    I «nordvikslekta» er brukarar på disse gardene nevnt som lensmenn: Halse gård Halsa, Oppistua Nordvik, Nistua Nordvik, Mo Kvanne, Oppistua Torvik, Utistua Mauset Surnadal, Utigard Honnstad Surnadal, Teigan Sogge Surnadal, Opdøl Sunndal, Hoås Sunndal, Henden Valsøyfjord, Todal Aure, Flemma Tingvoll (Gjemnes).