Litt krigshistorie

På nøytralitetsvakt i Finnmark

Fortelling av AARSTEIN VITSØ OM TRØNDERBATALJONEN 1940


Turen nordover fra Trondheim tok 4 døgn.

Sambandstroppen hadde det relativt bekvemt ombord. Vi bodde i lugarer. Det var verre for geværkompaniene som var forlagt sammen med hestene i lasterommet.


Meget dårlig vær over Lopphavet førte til sjøsyke soldater og hester. Stanken fra lasterommet var forferdelig.


Jupiter anløp VADSØ natt til 15 januar. Bataljonen ble fordelt ut over hele byen i skoler, foreningslokaler, forsamlingshus ble brukt som innkvartering. Vår tropp – sambandstroppen – ble innkvartert i skolen.


Bataljonen ble liggende i VADSØ  i en måned. Det var bitende kald vind hele tiden. Dette sammen med relativ dårlig innkvartering medførte mye sykdom. Ved mønstring for sjefen for 6 divisjon Gen. Fleischer var halve batalsjonen syk. 


I løpet av annen halvdel av februar ble bataljonen overført til Kirkenes. Overføringen skjedde delvis med skip. 1 eller 2 geværkompanier måtte gå fra VARDØ til KIRKENES. Bataljonen skulle overta grensevakten fra Grensefoss  lengst syd i Pasvikdalen  til Jarfjord i nord. En avstand på ca. 20 mil.


Det var meningen at bataljonen skulle være inne i 2 måneder – altså til 5 mars 1940. Dette ble forlenget med 1 måned. Dette ble godt mottatt i bataljonen. I Kirkenes hadde vi det rimelig bra. Vår tropp ble forlagt på en gård som het Hesseng mellom Kirkenes og Bjørnevatn. Vi holdt vakt ved en bro på veien mot Svanvik. I 1940 grenset vi ikke mot Russland men mot Finnland. Grensene ble som kjent endret etter krigen.


Vi skulle hjem 15. april. Ski og noe utstyr var allerede innlevert. Tirsdag 9. april kom det Tyske angrepet på Norge. Vi følte at vi ble holdt godt orientert om det som skjedde, men var spent på hvor langt nord Tyskerne ville komme. Norge hadde ikke vært i krig på 126 år og vi var lite forberedt på det som skulle komme, både utstyrsmessig og mentalt.


Deltakere i Trønderbataljonen, IR12, med tilknytning til nordvikslekta

I snøstorm over fjellet  til Gratangen

Hentet fra boka «1940 FRA KAMPENE I NORGE.»

Tegninger er laget av Andreas Hauge


Etter Tyskernes landgang i Narvik kom det snart til kamp mellom tyskerne og det norske skolekompaniet som var gått i stilling på en høyde østenfor Gratangen Turisthotell. De første to angrepene ble avvist, men etter det tredje måtte den norske avdelingen gå tilbake til Fossbakken. Tyskerne forfulgte med et kompani fremover mot Lapphaugen.


24. april slo den norske 6. divisjon til. Trønderbataljonen og et batteri skulle rense fjellet over Fjordbotneidet og dukke fram i fjellet over Gratangen. Derfra skulle de med sin ild for det første avskjære en tysk retrett fra Lapphaugen, og dernest hindre tyske forsterkninger i å passere fremover. Bak trønderbataljonen sto Alta bataljon som reserve, klar til å angripe om noe uforutsett skulle inntreffe.


Om kvelden ca. kl. 16.00 startet trønderne marsjen over Fjordbotneidet fra Lavangen mot Gratangen.


Men en voldsom snøstorm satte inn, og fjellene sto snart i kok. Det ble en svært strabasiøs og lang tur over fjellet med ca. en halv meter med nysnø og mye tungt utstyr.


De var ikke fremme før om morgenen ca. kl. 05.


Bataljonssjefen, major Bøchmann, meldte at han på grunn av den elendige sikten ikke kunne holde veien nede i dalen under ild som avtalen var. I stedet ba han om tillatelse til å gå ned i Gratangen for å ta stilling tvers over fiendens retrettvei. Trønderne fikk ordren de ventet på og fortsatte ned i dalen.


Men snart tok begivenhetene en uheldig vending for nordmennene. I den voldsomme snøstormen måtte angrepet på Lapphaugen innstilles, og trønderne ble dermed stående alene nede i Gratangen.


Folkene var dessuten så medtatte etter kampen mot uværet over fjellet at de måtte ta inn i husene i bygda for å hvile ut. Oppklaring og sikring ble under dette forsømt, og regelmessig vakthold ble bare opprettholdt i noen MG-stillinger.  En del gode stillinger ble gravd ut i snøen ved riksveien, men ble ikke besatt.

Navn

Født

Død

Ola Kristoffers. Nordvik

1916, Nistua Nordvik

1993, Nistua Nordvik

Hallvard  Olauss. Nordvik

1918, Myra Nordvik

Myra Nordvik

Hallvard Nilss. Røen

1918, Austigard Røen Kvanne

1940, Gratangen

Olav Jons. Moe

1918, Hemne

Nordmo Kvennset Todalen

Josva Anderss. Hallset

1916, Nestua Hallset Todalen

Nestua Hallset Todalen

Erik Anderss. Bruset

1916, Sandvoll Kvendset Todalen

1997, Oppdal

Sverre Larss. Bæverfjord

1914, Torestua Bæverfjord

Oslo

Sverre Kristens. Nes

1913, Finnviktrøa Stangvik

Jaren Stangvik

Peder Ols. Ellevset

1918, Bergly Åsen Surnadal

Myra Åsen Surnadal

Gunnar Peders. Bø

1918, Olastua, Bø Bøfjorden

1940, Gratangen

Håkon Larss. Hansen

1918, Bergly (Bukta) Stangvik

1997, Meldal