Fortelling av AARSTEIN VITSØ OM TRØNDERBATALJONEN 1940
Turen nordover fra Trondheim tok 4 døgn.
Sambandstroppen hadde det relativt bekvemt ombord. Vi bodde i lugarer. Det var verre for geværkompaniene som var forlagt sammen med hestene i lasterommet.
Meget dårlig vær over Lopphavet førte til sjøsyke soldater og hester. Stanken fra lasterommet var forferdelig.
Jupiter anløp VADSØ natt til 15 januar. Bataljonen ble fordelt ut over hele byen i skoler, foreningslokaler, forsamlingshus ble brukt som innkvartering. Vår tropp – sambandstroppen – ble innkvartert i skolen.
Bataljonen ble liggende i VADSØ i en måned. Det var bitende kald vind hele tiden. Dette sammen med relativ dårlig innkvartering medførte mye sykdom. Ved mønstring for sjefen for 6 divisjon Gen. Fleischer var halve batalsjonen syk.
I løpet av annen halvdel av februar ble bataljonen overført til Kirkenes. Overføringen skjedde delvis med skip. 1 eller 2 geværkompanier måtte gå fra VARDØ til KIRKENES. Bataljonen skulle overta grensevakten fra Grensefoss lengst syd i Pasvikdalen til Jarfjord i nord. En avstand på ca. 20 mil.
Det var meningen at bataljonen skulle være inne i 2 måneder – altså til 5 mars 1940. Dette ble forlenget med 1 måned. Dette ble godt mottatt i bataljonen. I Kirkenes hadde vi det rimelig bra. Vår tropp ble forlagt på en gård som het Hesseng mellom Kirkenes og Bjørnevatn. Vi holdt vakt ved en bro på veien mot Svanvik. I 1940 grenset vi ikke mot Russland men mot Finnland. Grensene ble som kjent endret etter krigen.
Vi skulle hjem 15. april. Ski og noe utstyr var allerede innlevert. Tirsdag 9. april kom det Tyske angrepet på Norge. Vi følte at vi ble holdt godt orientert om det som skjedde, men var spent på hvor langt nord Tyskerne ville komme. Norge hadde ikke vært i krig på 126 år og vi var lite forberedt på det som skulle komme, både utstyrsmessig og mentalt.
Deltakere i Trønderbataljonen, IR12, med tilknytning til nordvikslekta
Hentet fra boka «1940 FRA KAMPENE I NORGE.»
Tegninger er laget av Andreas Hauge
Etter Tyskernes landgang i Narvik kom det snart til kamp mellom tyskerne og det norske skolekompaniet som var gått i stilling på en høyde østenfor Gratangen Turisthotell. De første to angrepene ble avvist, men etter det tredje måtte den norske avdelingen gå tilbake til Fossbakken. Tyskerne forfulgte med et kompani fremover mot Lapphaugen.
24. april slo den norske 6. divisjon til. Trønderbataljonen og et batteri skulle rense fjellet over Fjordbotneidet og dukke fram i fjellet over Gratangen. Derfra skulle de med sin ild for det første avskjære en tysk retrett fra Lapphaugen, og dernest hindre tyske forsterkninger i å passere fremover. Bak trønderbataljonen sto Alta bataljon som reserve, klar til å angripe om noe uforutsett skulle inntreffe.
Om kvelden ca. kl. 16.00 startet trønderne marsjen over Fjordbotneidet fra Lavangen mot Gratangen.
Men en voldsom snøstorm satte inn, og fjellene sto snart i kok. Det ble en svært strabasiøs og lang tur over fjellet med ca. en halv meter med nysnø og mye tungt utstyr.
De var ikke fremme før om morgenen ca. kl. 05.
Bataljonssjefen, major Bøchmann, meldte at han på grunn av den elendige sikten ikke kunne holde veien nede i dalen under ild som avtalen var. I stedet ba han om tillatelse til å gå ned i Gratangen for å ta stilling tvers over fiendens retrettvei. Trønderne fikk ordren de ventet på og fortsatte ned i dalen.
Men snart tok begivenhetene en uheldig vending for nordmennene. I den voldsomme snøstormen måtte angrepet på Lapphaugen innstilles, og trønderne ble dermed stående alene nede i Gratangen.
Folkene var dessuten så medtatte etter kampen mot uværet over fjellet at de måtte ta inn i husene i bygda for å hvile ut. Oppklaring og sikring ble under dette forsømt, og regelmessig vakthold ble bare opprettholdt i noen MG-stillinger. En del gode stillinger ble gravd ut i snøen ved riksveien, men ble ikke besatt.
Navn | Født | Død |
Ola Kristoffers. Nordvik | 1916, Nistua Nordvik | 1993, Nistua Nordvik |
Hallvard Olauss. Nordvik | 1918, Myra Nordvik | Myra Nordvik |
Hallvard Nilss. Røen | 1918, Austigard Røen Kvanne | 1940, Gratangen |
Olav Jons. Moe | 1918, Hemne | Nordmo Kvennset Todalen |
Josva Anderss. Hallset | 1916, Nestua Hallset Todalen | Nestua Hallset Todalen |
Erik Anderss. Bruset | 1916, Sandvoll Kvendset Todalen | 1997, Oppdal |
Sverre Larss. Bæverfjord | 1914, Torestua Bæverfjord | Oslo |
Sverre Kristens. Nes | 1913, Finnviktrøa Stangvik | Jaren Stangvik |
Peder Ols. Ellevset | 1918, Bergly Åsen Surnadal | Myra Åsen Surnadal |
Gunnar Peders. Bø | 1918, Olastua, Bø Bøfjorden | 1940, Gratangen |
Håkon Larss. Hansen | 1918, Bergly (Bukta) Stangvik | 1997, Meldal |