Litt om kampene i Norge hvor folk med tilknytning til nordvikslekta deltok

Kampane ved Einunna i Folldal

Fortelling gjengitt av Todalen Historielag

Tegninger er laget av Andreas Hauge

Den norske Østerdalsgruppa gikk i oppløsning den 24. april, og deler av den var på retrett gjennom Folldal mot Hjerkinn.

I Folldal vart det samla 35 skyttere fra skytterlaget der, og skyttere fra Alvdal og Tynset var også kommet. Det ankom også 25 mann og mitraljøser fra Dombås. Da så løytnant O. Ranes den 24. april ankom med 50 skiløpere av Mørebataljonen, IR 11 var en anselig krigsmakt samlet.

Ranes organiserte et forsvar ved Einunna bru i Folldal, som ble sprengt.

De tyske styrkene på ca. 100 mann kom til stedet med to stridsvogner og en lang rekke motorsykler, den 26. april. Stridsvognene kjørte helt fram til den sprengte brua. Da en offiser inspiserte ødeleggelsene av brua, smalt det samtidig fra alle norske stillinger. Offiseren falt om, og tyskerne kom seg på motorsyklene, men kunne ikke finne dekning i kryssilden.

Nå fulgte en hissig skuddveksling. Tyskerne bet fra seg, særlig stridsvognene skjøt mye, men ilden var dårlig rettet. De norske var gravd ned i snøen, og var ikke lett å se. Stridsvognene greide å holde nordmennene såpass nede at motorsyklistene kunne komme seg ut av det farlige området. To av motorsyklene ble skutt i brann.

To ganger prøvde tyskerne å komme fram, men det ble snart klart at det var umulig uten støtte fra tunge våpen. Etter en halv times kamp trakk tyskerne seg tilbake mot Tynset, med to falne og ti sårede.

Tor Halle fra Todalen har fortalt at tyskerne nok var redde for at det ville koste for mye å ta seg opp Folldalen. De tok i stedet veien fra Tynset mot Kvikne og Ulsberg.

Dei norske styrkene var utsatt for voldsom bombing hele veien tilbak til de nådde Åndalsnes, der de ble dimittert.

Kart over Einunna          og               Nåverdalen

Kampane i Nåverdalen ved Kvikne

Hentet fra nettsiden "lokalhistoriewiki.no"

Tegninger er laget av Andreas Hauge

Mørebataljonen IR11 skulle stoppe tyskernes framrykking fra Tynset mot Trøndelag.

Natt til 27. april skulle kp.2 med mitr.-troppen holde hoved forsvarsstillinga i dalen like nordvest for elva Nåva. Andre skulle sikre flankene, og kp. 1 ble holdt i reserve ved Innset. Ei gruppe på ca. 14 mann fra ei anna avdeling supplerte troppene fra IR11.

Det tyske angrepet på stillinga starta med mitraljøseild mot stillingene kl 06.10. Om lag kl 09.00 prøvde de et frontalangrep med infanteri uten ski, men ild fra norsk side tvang tyskerne tilbake.

Utover dagen heldt striden fram i form av skuddveksling uten at tyskerne forsøkte å rykke fram.

Kl 15.00 starta tyskerne et nytt angrep, nå med infanteri med støtte av stridsvogner. Disse hadde klart å krysse Orkla ved den sprengte brua lenger sør og tok de norske stillingene under ild med maskinkanoner. Dekt av denne ilden prøvde tyskerne et større angrep med infanteri.

Tidligere var de to bruene over Nåva blitt sprengt. Tyskerne forsøkte å reparere dem, men vart pressa tilbake av ilden fra norsk side. Fronten heldt heile dagen trass kraftig tysk beskytning uten at en på norsk side hadde våpen som kunne benyttes mot pansra kjøretøy.

Om kvelden natt til 28. vart en tropp fra kp.1 sendt fram til forsterking av den venstre flanken til hovedstillinga.

Kl 02.00 starta så et kraftigere tysk angrep, der de benytta alt de hadde av våpensystem: mitraljøser, bombekastere, artilleri og 3-4 stridsvogner. Med forhåndsbygde bruelement prøvde de tyske stridsvognene å forsere Nåva over isen. Infanteri kom seg over, men vart pressa tilbake av kraftig norsk ild fra mitraljøsene. Likevel klarte tyskerne å skyte seg inn med bombekastere mot stillingene til mitr-troppen, der lagfører for det eine våpenet (Arne Setnes) falt.

Også bombefly angrep troppen om morgenen, slik at den måtte trekkes tilbake. Men kampen hadde vore vellykka - tyskerne var pressa tilbake over Nåva. Sjefen for det fremste tyske kompaniet falt, sammen med tre til, og 19 til dels hardt såra tyske soldater.

Ved 12-tida sendte tyskerne fram ei par stridsvogner med infanteri, som vart pressa tilbake av sterk norsk ild. Tyske fly angrep de norske stillingene med bomber og mitraljøser utover ettermiddagen. Nordmennene omgrupperte for å avløse gruppene som hadde vært under sterkest press.

De norske styrkene hadde bare få sårede. Nestkommanderende i et kompani hadde brutt sammen av overanstrengelse. Sjefen for en tropp, og et par av lagene hans var savnet. Selv om stillinga altså holdt, var den tyske styrken ved Kvikne såpass sterk at det vart bestemt å trekke styrkene tilbake mot Oppdal natt til 29. april.

De norske styrkene vart da sendt til området Lønset - Gjøra, og låg der til de vart demobilisert.