Notater
Treff 10,301 til 10,350 av 12,632
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 10301 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sigurds. Røen, Sigmund (I59140)
|
| 10302 | Signe voks opp som pleiedatter hos Peder og Sigrid Lilleholt på Lilleholtgjeret i Meldal | Sivertsd. Gravvold, Signe (I70371)
|
| 10303 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Berntsd. Vetleseter Bøe, Sigrid (I44939)
|
| 10304 | Sigrid vart adoptert av Johannes Aslaks. og kona Sigrid på Nordvollen | Aneusd. Vike, Sigrid (I47282)
|
| 10305 | Sigurd fortsatte med båtbygging i tillegg til gardsbruket. Han bygde robåter og mindre motorbåter | Bastians. Brubæk, Sigurd (I129888)
|
| 10306 | Sigurd kjøpte Nergård, Klevset i 1950. Han var lærer flere steder i landet. I 1949 ble han tilsatt ved Løvik krets i Halsa. Senere ved Blekken skole i Halsa. | Karls. Aarset, Sigurd (I133211)
|
| 10307 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Telstad, Melvin (I81425)
|
| 10308 | Sigurd tok over foretninga etter faren i 1924. Han starta med skreddarverkstad og konfeksjonsfabrikk og hadde til tider opp til 20 mann i arbeid. | Johns. Sæter, Sigurd (I1446)
|
| 10309 | Sigurd tok over Hamna Kvalvåg etter mora i 1944. Huset brann opp i 1939 og ny bygning var ferdig i 1946. Sigurd bygde ny bolig nedanfor Hamna og driv kafè der | Edvards. Reitan, Sigurd Konrad (I143494)
|
| 10310 | Sigurd utvandra til Amerika. Han flyttet rundt omkring og endte stadig vestover til han kom til staten Washington. Her etablerte han sitt eget verksted og tok opp igjen interessen for ski. Han var den første som besteg Mt. Rainier på ski, han besteg også flere andre topper. I 1940 kjørte han ut under vanskelige forhold med tåke under et renn på Mt. Rainier og traff en stein. Sigurd døde og ble dermed det første ofisielle dødsfallet i en skikonkuranse i USA gjennom tidene. I dag er det en egen utstilling om ham på skimuseum i Washington state | Gunnars. Hoel, Sigurd (I96181)
|
| 10311 | Sigurd var ein av førkrigsåras største skiløpar i Rindal. Han deltok både i kombinert og i Langrenn. Sigurd vart Tysk mester i kombinert i 1935 og i Lahti tok han gull samme året. Sigurds største skiår var i 1937, da var han med og tok gull i stafett for Norge (Chamonix i Frankrike) Han har heile 4 kongepokaler og 8 seire i Gråkallen. Sigurd gikk i skredderlære hos S. Tjelle på Surnadalsøra. Han dreiv sidan på eiga hand | Ingebrigts. Røen, Sigurd (I59079)
|
| 10312 | Sigurd var gardsdreng i Orkdali mange år | Peders. Lervik, Sigurd Johannes (I113653)
|
| 10313 | Sigvald omkom på sjøen og vart ikkje attfunnen | Steffens. Kruse, Sigvald Alfred (I114874)
|
| 10314 | Sigvart slo seg forderva ombord i et skip og døde etter dette i 1952. | Alfreds. Dragset, Sigvart (I100882)
|
| 10315 | Sigvart voks opp som fosterbarn på Hals i Ålvundfjord. Utvandra til Amerika i 1907. Han var først farmar i Bergen, Nelson County, North Dakota, men flytta etter kvart til en farm nær Prince Albert, Saskatchewan, Canada | Johans. Soiseth, Sigvart (I78556)
|
| 10316 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Jonsd. Otterlei Husby, Silje Mari (I29408)
|
| 10317 | Sin profesjonelle teaterkarriere innledet Øyen i 1931 i rollen som Napoleon i Johan Bojers Maria Walewska på Den Nationale Scene. Han ble ved teateret fram til 1933, hvoretter han ble frilansende skuespiller med engasjement blant annet ved Søilen Teater. Øyen var i årene 1936– 1938 ved Nationaltheatret og gjorde seg der bemerket i to skuespill av Nordahl Grieg. Mellom 1938 og 1975 var han ved Det Norske Teatret der han kom til å bli en sentral kraft. Øyen var også engasjert ved Radioteatret.[4] Ved siden av teater virket han som filmskuespiller. Han debuterte i 1940 i Godvakker-Maren og spilte sammenlagt 19 roller 1940– 198 | Mikkels. Øyen, Øyvind (I134562)
|
| 10318 | Since 1881, Johannes J. Skordalsvold was a journalist, correspondent, translator and editor while writing poems, stories and articles, and was a teacher for 22 years. In 1881, Professor Johannes J. Skurdalsvold graduated from Augsburg seminary; in 1888, graduated from the University of Minnesota; in 1888-1889, studied at the University of Berlin . | Jenss. Skordalsvold, Johannes (I40238)
|
| 10319 | Sinnsjuk | Einars. Flemmen, Erik (I129795)
|
| 10320 | Sinnsjuk | Nilsd. Blikås, Ane (I130269)
|
| 10321 | Sinnsjuk | Nilsd. Blikås, Marit (I130270)
|
| 10322 | Sinnsjuk | Nilsd. Blikås, Ingeborg (I130273)
|
| 10323 | Sinnsjuk | Nilss. Blikås, Ola (I130274)
|
| 10324 | Sinnsyk | Pedersd. Hånde, Marie (I124055)
|
| 10325 | Sinnsyk | Larsd. Rakstang, Oline (I138671)
|
| 10326 | Sira skal bety "Garden ved sjøen/vatnet" | Hanss. Kvam (Sira), Peder (I44248)
|
| 10327 | Sist på året i 1944 kom Peder heim til Fiskjaslia og bosatte seg der. Ti dagar etter at kona hans døde fekk han heimen sin oppbrent av tyskarane og vart evakuert sammen med dei andre heimlause i ei fiskarskøyte til Bodø og til Trondheim. | Nilss. Fiske, Peder (I64103)
|
| 10328 | Sitat fra https://nbl.snl.no/Gerd_Nyquist Det er først og fremst Gerd Nyquists to kriminalromaner '96 Avdøde ønsket ikke blomster fra 1960, og Stille som i graven fra 1966 '96 som brakte henne berømmelse og befestet hennes navn som forfatter. Sammen med sin mann var Gerd Nyquist aktiv i motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig og mottok Deltagermedaljen. Interessen for forsvar og fedreland finner vi igjen i to av bøkene hennes. Fra perm til perm. Med Ola til Gaza, om Olaguttenes hverdagsliv i Gaza, skrev hun sammen med sin sønn Sverre. Bataljon 99 fra 1981 handler om en bataljon under den annen verdenskrig, som ble opprettet i USA 1942 med amerikanske soldater av norsk avstamning som også behersket norsk. Boken gir et levende innblikk i hvordan deltakerne i bataljon 99 opplevde krigen. | Sverresd. Brænne, Gerd (I75928)
|
| 10329 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ingvalds. Fergestad, Petter Inge (I5054)
|
| 10330 | Sivert selde Austigard Øye til Jo Ols. Søyset i 1911. Mor hans Jo, Dordi, var dotter til Anders Anderss. f. Bruset og kona Anne Nilsd. Røen. Jo Ols. kjøpte i 1931 Nestua i Stangvika og flytte dit med huslyden, men ervingane tok att Austigard Øye med odelsrett. Sivert bygde nytt fjøs i Austigard Kvendbø i 1915. Det er sagt at nyfjøset kosta 70 kr. i utlegg, resten vart skaffa frå eigen gard og skog. På same tida vart det bygd nytt fjøs i prestgarden i Stangvik, dette kosta til samanlikning 70 000 kr. Det er og fortalt at Sivert var ein dyktig arbeidskar. Da han tømra fjøset leigde han med seg to karar. Da hogg Sivert to nover medan dei to leigekarane hogg kvar si nov. | Larss. Øye, Sivert (I41)
|
| 10331 | Sivert ble innlagt på Oppdøl sykehus som sinnsyk | Hanss. Hungnes, Sivert (I57658)
|
| 10332 | Sivert bosatte seg på Hendset i Valsøyfjord | Siverts. Hakstad, Sivert (I32558)
|
| 10333 | Sivert bygde i 1973 opp eit stort turistsenter på husmannsplassen Bakkan. Husa i Bakkan og feriesenteret har 100 sengeplassar. Sivert driv også stort med jordbærdyrking | Aksels. Glærum Skuggevik, Sivert (I1878)
|
| 10334 | Sivert Danielson var frå Brøskjahagen og kjøpte seg hustomt på Årnes i 1926. Han arbeidde som smed ved kalkgruva på Årnes. | Daniels. Aarnes, Sivert Eivind (I25474)
|
| 10335 | Sivert deltok i Trønderbataljonen vinteren 1940 med grensevakt i Finnmark, og i dei dramatiske kampene mot tyskerne i Gratangen 25. apr. 1940 | Ols. Sæterøy, Sivert (I102729)
|
| 10336 | Sivert deltok som sanitetssoldat i Trønderbataljonen. På grensevakt i Finnmark og ved slaget i Gratangen 25. apr. 1940 | Kristens. Gjul, Sivert (I102641)
|
| 10337 | Sivert flytta til Smøla og bosatt seg på Slillingen, Smøla. Skjøte på Skillingen i 1917 | Nilss. Honnstad, Sivert (I99848)
|
| 10338 | Sivert Jons. Aune frå Rindalen fekk bygsel på Utistua Sande i 1772 av Anne Elisabet Nissen og i 1777 vart han sjøleigar på garden samtidig med dei andre kallane på Sande | Jons. Aune, Sivert (I1256)
|
| 10339 | Sivert kjøpte bruket Oppkastet på Furu i 1920 | Rasmuss. Dørum, Sivert (I153218)
|
| 10340 | Sivert kjøpte Nygård under Halse i 1932. Reiste seinere til Oslo. Da kona døde flytta han tilbake til Rindal | Ols. Løset, Sivert (I65827)
|
| 10341 | Sivert og broren Nils bygde heimen Bergstad, Bæverfjord og flytta dit i 1955 | Johans. Sæterbø, Sivert (I57746)
|
| 10342 | Sivert og Inger fikk 9 barn. Seks av dem utvandra til Amerika og døde der. | Ols. Sommerro (Aalbu), Sivert (I43041)
|
| 10343 | Sivert og Lars Bastians. Fløystad, som var halvbrør, delte Glærumgarden mellom seg i 1852, Oppigard og Austigard. Sivert var Haugianar Sivert Sjurs. døde i Utigard på Stenberg 1815. Han vart gift 10. juli 1814. Segna seier at Øverbakk-karane på Steinberget hadde samla seg på han og jula han opp da han var på friing, og sia bar han mein av det og vart skral på helsa. | Sjurs. Glærum, Sivert (I1314)
|
| 10344 | Sivert og Lars Bastians.Fløystad, som var halvbrør, delte Glæremgarden mellom seg i 1852, Oppigard og Austigard. Sivert var Haugianar | Siverts. Glærum, Sivert (I1310)
|
| 10345 | Sivert omkom på sjøen sammen med broren John julaften 1875 | Johns. Moe, Sivert (I50183)
|
| 10346 | Sivert reiste til Amerika i 1891, men han kom tilbake og tok over Langholten. Skjøte i 1906 | Larss. Løseth, Sivert (I88838)
|
| 10347 | Sivert reiste til Amerika i 1902, men kom heim att i 1912 | Ols. Nergaard, Sivert (I88571)
|
| 10348 | Sivert Siverts. fekk skjøte på Oppigard i 1862. I 1866 kjøpte han Negarden på Glærum og la attåt Oppigarden. Sivert var mykje med i bygdastyringa i lang tid. Han var og mykje kyrkjeleg og kristeleg interesert. | Siverts. Glærum, Sivert (I346)
|
| 10349 | Sivert som ikke hadde barn solgte Eines i 1866 og kjøpte to mindre parter av Sandnes, muligens kom barn fra søstrene inn i bildet | Arnts. Eines, Sivert (I55593)
|
| 10350 | Sivert tok over Larsstuå Valsøy i 1858, men selde garden i 1867. Sivert Larsen Valsøy kjøpte bruket Engtrøa i 1866. Familien brukte deretter Enge som etternavn. | Larss. Valsøy (Engtrø), Sivert (I100309)
|