Historier


Treff 1 til 50 av 80     » Se galleri

    1 2 Neste»

 #   Miniatyrbilde   Beskrivelse   Info   Linket til 
1
Bjørnehistorie
Fra «Tidens Krav» 21. desember 1974 (Reportasje av Karsten Røsand)
Bjørnehistorie Fra «Tidens Krav» 21. desember 1974 (Reportasje av Karsten Røsand)
Ola Larss. Gjeldnes f. 1883 med bjørnen Skjevlabben i 1924
Eier av original/Kilde: Tidens Krav
Dato: 1974
 
2
Bjørnejegere_BersetogHeggem.jpg
Bjørnejegere_BersetogHeggem.jpg
Siste bjørnen som vart skoten i Surnadal i 1902
 
3
Bondelensmenn i nordvikslekta
Bondelensmenn i nordvikslekta
Fra Wikipedia:

Bondelensmannen var i hele perioden fra 1500-tallet og frem til midt på 1800-tallet det laveste trinnet i lokalforvaltningen i Norge. Fra først av var han fogdens private tjener og representant i de enkelte bygdene. En av bygdas «beste bønder» ble vanligvis utpekt som lensmann. Det var vanlig at han fikk del i bøtene som ble utskrevet uten at det var noe system i denne avlønningsmåten. Utover på 1600-tallet fikk lensmannen visse særretter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også fritatt for å betale tiende. Lensmannen ble også sammen med en av sønnene sine fritatt for militærtjeneste. Utover på 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen kunne kreve inn en avgift som godtgjørelse for vervet sitt, lensmannstollen. Denne tollen ble utliknet på bøndene i bygden. Fra først av var funksjonene til lensmannen hovedsakelig knyttet til rettsvesenet. Lensmannen innkalte til rettsmøter. Tok opp bevis, kunne sammenkalle ting og oppnevne lagretten, fange forbrytere og oppklare alle viktige saker i distriktet. Ved siden av å være rettsbetjent hjalp lensmannen fogden med innkreving av skatter. Lensmannen representerte politimyndigheten på stedet og måtte holde arrestlokale. Han deltok i skifteforretninger og holdt auksjoner på vegne av sorenskriveren, holdt utpantinger og andre utleggsforretninger.



Lensmennene på indre Nordmøre hadde nok en del samkvem med hverandre. Hans Hyldbakk skriv at disse slektene «hekk ihop som krongelriset» i og med at de gifta seg i hop med hverandre over flere generasjoner. Det er vanskelig å skaffa seg oversikt over slektskapet da dette foregikk i åra 1600 og 1700.



I «nordvikslekta» er brukarar på disse gardene nevnt som lensmenn: Halse gård Halsa, Oppistua Nordvik, Nistua Nordvik, Mo Kvanne, Oppistua Torvik, Utistua Mauset Surnadal, Utigard Honnstad Surnadal, Teigan Sogge Surnadal, Opdøl Sunndal, Hoås Sunndal, Henden Valsøyfjord, Todal Aure, Flemma Tingvoll (Gjemnes).



 
4
Brev Rannei 8.jpg
Brev Rannei 8.jpg
Amerikabrev fra Rannei del 8
Eier av original/Kilde: Peder Mo jun.
 
5
Brev Rannei.jpg
Brev Rannei.jpg
Amerikabrev fra Rannei Øye i 1911
Eier av original/Kilde: Peder Mo jun.
 
6
Bruseth_Fredrik_arbeidsfolk.jpg
Bruseth_Fredrik_arbeidsfolk.jpg
«Gullkongen fra Stangvik»



Fredrik Christens. Bruseth f. 1867 i Austigard Stangvik var blant de mer heldige utvandrerne.



Han reiste han til Amerika i 1888 og dreiv som gullgraver i elva Eldorado Creek. Her var det han fekk seg et stykke å drive gullgraving på, og her gjorde han flere gullfunn. Han åtte og var medeier i flere gruver og hadde en betydelig arbeidsstokk.

Alt sommeren 1897 var han en rik mann. På en og samme dag, den 19. juli 1898 leverte han 118,6 kilo gull for raffinering. Oppgjøret for dette var ca. 350 000 kroner.

Han kom heim til Stangvik i 1899 som den rikaste mannen i heimbygda.

Han bygde seg da nye storslåtte hus i Stangvik. I 1900 kjøpte han Sluppen gard ved Trondheim.

I 1906 kjøpte han dampbåten «Yukon» og dreiv havfiske.

Han gav også økonomisk tilskudd til ymse foretak som bygging av nytt forsamlingshus i Stangvik, nytt orgel til Stangvik kirke og til Todalen kirke. Han støtta også nordpolferden til Roald Amundsen med 2000 kr.

 
7
Brusproduksjon på Skei
Brusproduksjon på Skei
 
8
Båtbyggere i nordvikslekta
Folk som dreiv med båtbygging som arbeid eller attåtnæring.



Bruk disse nettadressene for mer informasjon om båtbyggere på Nordmøre:

http://www.nb.no/nbsok/nb/22d9fdeb6c3c8599c6d5d8683364a3c5?index=44#97



Eller "Kring ein fjord" av Bernt Bø:

http://www.nb.no/nbsok/nb/1dbe0ad4c0a698e1c8af107372fe12ca?index=1#67



Eller om Vaagland Båtbyggeri:

http://www.nb.no/nbsok/nb/22d9fdeb6c3c8599c6d5d8683364a3c5?index=44#113



Eller denne videoen om Bremsnes båtbyggeri:

https://www.tk.no/video/bremsnes-batbyggeri/v/1-113-7303241
(Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.)
 
9
Dramatisk evakuering fra Kristiansund 28. april 1940
Dramatisk evakuering fra Kristiansund 28. april 1940
 
10
Dyktige Søya-gutar i langrennsløypa på 1930-talet
Dyktige Søya-gutar i langrennsløypa på 1930-talet
 
11
Dyktige Søya-gutar med mange premier
Dyktige Søya-gutar med mange premier
Olaf L. Nordvik med mange premier
 
12
Embla i Kristiansund.jpeg
Embla i Kristiansund.jpeg
Hamnesjakta Embla i Kristiansund i 1915. Bygd på Hamnes i 1893. 73 fot lang. Eierne var Lars. O, Knut O. Lars T. og Ola T. Hamnes.

I følge rekneskapet kosta bygginga kr. 14 480.
 
13
Embla i Lofoten.jpeg
Embla i Lofoten.jpeg
Skipper Svein Hamnes i Lofoten og laster skrei ombord i Embla
Eier av original/Kilde: Bøfjorden Historielag
 
14
Emigrantskipet 'Johan'
Emigrantskipet "Johan"
Lang og dramatisk tur over Atlanterhavet til Quebec i 1868 med seilskipet "Johan" av typen bark
https://www.sjohistorie.no/no/skip/15676
 
15
Fjordskipper.png
Fjordskipper.png
En Fjordskipper fra Nordmøre
 
16
Fram_i_isen_Mini.jpg
Fram_i_isen_Mini.jpg
Fra venstre: Anton Amundsen, Peder Leonard Hendriksen, Ivar Otto Irgens Mogstad, Henrik Greve Blessing, Otto Neumann Knoph Sverdrup på ski sammen med noen av hundene
 
17
Første fotballkampen Todalen.jpg
Første fotballkampen Todalen.jpg
Dette var laget som spilte første fotballkampen i Todalen mot KFK fra Kristiansund i 1913
Eier av original/Kilde: "Skirenn og Broktak" av Leif Halse
 
18
GammelKiste.jpg
GammelKiste.jpg
Kista antas å være kista til Dordi Larsd. Hoås som vart gift med Ola Gudmunds. Nordvik. Den står i Nistua på Nordvik. Årstalet er 1662. Siden det er to personer (brødre) med dette navnet, er det usikkert hvilken av de to Dordi ble gift med. Den ene ble gardmann i Gammelstua, den andre ble gardmann i Nistua
 
19
Gammelt Kråskap
Gammelt Kråskap
Eier av original/Kilde: kristoffer Nordvik
 
20
Gammelt_fat_Nistua.jpg
Gammelt_fat_Nistua.jpg
Fatet finnes i Nistua på Nordvik. På fatet står det: I & CN 1795. Antas å være bryllupsgave til Ingeborg Nordvik og Kristoffer Mo gift i 1793/1795
Eier av original/Kilde: Kristoffer Nordvik
 
21
Gammel_korg_Nistua.jpg
Gammel_korg_Nistua.jpg
Korga finnes i Nistua på Nordvik. Ukjent opphav. Den vart kalla "Bæningskorga", bruka til å ha med graut og bakels og slikt på "sengamat" og ymse selskap av Ildri Nordvik f. 1895
Eier av original/Kilde: Kristoffer Nordvik
 
22
Gullgraving i Cleary Creek, Alaska
Gullgraving i Cleary Creek, Alaska
Gullgravere fra Øksendal i Alaska

Ole Melkild og Bersvend Wirum i «Gullgraverkompaniet Melkild & Co» drev gullgraving i Cleary Creek ved Fairbanks i Alaska fram til reiste tilbake til Norge i 1909

Da Bersvend kom heimatt var gullfangsten såpass stor at han kjøpte seg gard og finansierte nytt stort fjøs på Nestua Virum. Han bygde også et sagbruk som han trengte til å skjære tømmeret til nyfjøset.

Ole Melkild reiste tilbake til Øksendalsøra i 1909 der han tok over Wirumstuo og gjestgiveriet.



 
23
Gullgraving i Cleary Creek, Alaska
Gullgraving i Cleary Creek, Alaska
Noe av gullfangsten til Bersvend Wirum
 
24
Hans_Hyldbakk_På_Sokkel.jpg
Hans_Hyldbakk_På_Sokkel.jpg
Hans Hyldbakk på sokkel
 
25
Havnemudring_Columbia.jpg
Havnemudring_Columbia.jpg
Arbeid med mudring på havna i Columbia ca. 1918
Eier av original/Kilde: Robert David Smith
 
26
Henning_Sommerro.jpg
Henning Sommerro
(Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.)
Eier av original/Kilde: trollheimsporten.no
 
27
Historie om valg av ektefeller i Nistua Nordvik og Bruset Todalen på 1800-tallet
Historie om valg av ektefeller i Nistua Nordvik og Bruset Todalen på 1800-tallet
 
28
Holten_Anders_bjørnejeger.jpg
Holten_Anders_bjørnejeger.jpg
Kjente bjørnejegere og bjørnehistorier.

Klikk på navnet for å lese om hver enkelt.
 
29
Hopprenn_Silsetvatnet (1).jpg
Hopprenn_Silsetvatnet (1).jpg
Todalinger på tur med dampen til Silset-rennet i Batnfjord i 1918
 
30
Idrettsutøvere etter 1938 (1).pdf
Idrettsutøvere etter 1938 (1).pdf
Kjente og ukjente idrettsutøvere i nordvikslekta født etter 1938
 
31
Idrettsutøvere før 1938.pdf
Idrettsutøvere før 1938.pdf
Kjente og ukjente idrettsutøvere i nordvikslekta født før 1938
 
32
Jakt_Johanna_1892.jpg
Jakt_Johanna_1892.jpg
Skipsbyggere på Øvrevik verft på Indreseter, Tustna på slutten av 1800-talet
Gjermund Øvrevik f. 1844 kom til Tustna i 1865 som lærer. Ble gardbrukar, forretningsmann og ordfører på Tustna i 33 år. Han kjøpte garden Indresæter på Tustna i 1870. Kjøpte Pestua Gullstein i 1891.
Det var Gjermund Øvrevik og John Børve som starta med båtbygging på Indreseter i 1874 - 1877. Her vart det da bygd to kutterar, dei to jektene "Indiana" og "Brødrene" og skonnerten "Lucie".
I 1889 vart båtbygginga teke oppatt. I åra fram til 1893 - 94 vart det bygd tre jekter («Ingeborg» var den ene) og en galeas. Den eine Jekta "Johanna" bygde dei for egen regning. Med denne dreiv Gjermund Øvrevik fiskeoppkjøp på Nordland i mange år. Verftet ble avviklet i 1896.
Gjermund Øvrevik fikk borgerdådsmedalje i sølv for offentlig arbeid.

John Torsteinsen Børve (1851-1933) var utdannet skipsbyggmester i Hardanger. Han drev bl.a. Lindvågen båtbyggeri på Tustna, og Bjørnehaugen mekaniske verksted (senere Sterkoder mekaniske verksted) i Kristiansund. I 1899 startet han A/S Kristiansund båtbyggeri, hvor han var disponent og hovedaksjonær, samtidig som han var Vertias’ representant for treskip.
Han forestod tegning og byggetilsyn med en lang rekke fartøyer som ble bygget i bl.a. Bøfjorden, Snekvik, Vågland, Åskard og Valsøysund, Vinjeøra og Kyrksæterøra. Dette var stort sett jakter og galeaser, men også fiskebåter. Børve bygget også den første bilfergen på Nordmøre.


Gjermund Berven f. 1850 kom til Indreseter på Tustna i forbindelse med båtbygginga frå 1874 fram til 1877. Han var smed.
John Lekve f. 1848 fra Kinsarvik var med som skipstømmermann/byggmester, han ble gift i 1878 med Johanne Pedersd. Storsæter f. 1853 Familien flytta til Kristiansund Hans sønn Johannes f. ble også skipstømmermann/byggmester for blant anna jekta «Embla» bygd på Hamnes.
 
33
Jekt.jpg
Jekt.jpg
En jekt er et enmastet, råseglrigget frakteskip bygget lokalt i bygdene. Den har sterke likhetstrekk med vikingenes knarr.
 
34
Jektefart.jpg
Jektefart.jpg
Maleriet «Jektefart» av Karl Erik Harr. Finnes på MS Nordkapp og på Kjerringøy gamle handelssted
Eier av original/Kilde: Kjerringøy gamle handelssted, Nordland
 
35
Juleverset frå Stangvik.jpg
Juleverset frå Stangvik.jpg
I over hundre år var verset fast ledd i gudstenesta frå jul til februar. Melodien (opprinneleg frå 1400-talet) vart omforma og utbrodert i tallause folketonevariantar landet rundt – aller mest på Nordmøre.
Kristian Halse (lærar i Todalen) var den første som notefesta denne songen hos oss - da han i 1902 skreiv ned verset etter folket i Nistua på Nordvik «fekk det godkjent av bestefar i huset, Kristoffer Nordvik», som Leif Halse, sønn av Kristian, fortalte meg.


Eier av original/Kilde: Bernt Bøe/Trollheimsporten.no
 
36
Kart_reiserute.jpg
Kart_reiserute.jpg
Reiseruta til Lars, Nils og Ingebrigt Sogge videre fra Quebec til Red Wing i 1868
 
37
Kart_reiserute_Northport.jpg
Kart_reiserute_Northport.jpg
Reiseruta til Marie og Lars Bele (Bahle) som utvandra til Amerika i 1868
 
38
Kirkebyggere/Byggmestre
Kirkebyggere/Byggmestre
 
39
Kjerringøy Finstua.jpg
Kjerringøy Finstua.jpg
Finstua til Anne Elisabeth på Kjerringøy
Eier av original/Kilde: Sivert Nordvik
 
40
Kjerringøy handelssted.jpg
Kjerringøy handelssted.jpg
Kjerringøy Handelssted i Nordland
Eier av original/Kilde: https://kulturarv.no/kulturminne/kjerringoy-handelssted/
 
41
Klippfiskarbeid.jpg
Klippfiskarbeid.jpg
Klippfiskarbeid, i Vikan på Nordlandet i Kristiansund. (Nordmørsmusea)
Eier av original/Kilde: Nordmørsmusea
 
42
Krognes_Laksevorpe.jpg
Krognes_Laksevorpe.jpg
Kråknes laksevorpe
Eier av original/Kilde: Einar Oterholm
 
43
Kråknes-vorpa.png
Kråknes-vorpa.png
Sted: Kråknes Valsøyfjord, Halsa
63.1410075, 8.432183
 
44
KuliSteinen.jpg
KuliSteinen.jpg
Kulisteinen – «Norges dåpsattest»
Kulisteinen stod opprinnelig på øya Kuli, i Smøla kommune. Dette er et område hvor kristendommen tidlig fikk fotfeste. På den ene siden av steinen er det innhugd et kors, mens det på de to kortsidene er det hugget inn runer.
Eier av original/Kilde: Vitenskapsmuseet
 
45
Kvande & Nordvik_Jan.jpg
Fabrikkeier Jan Nordvik
(Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.)
Eier av original/Kilde: Driva
 
46
Lurvika.jpg
Lurvika.jpg
Handelsstedet Lurvika i Aure
 
47
Mannbjørnen_Minnestøtte.jpg
Mannbjørnen_Minnestøtte.jpg
Bjønnastøtta på Hauaskaret
 
48
Mjølkespannkjøring på Nordvik og Todalen. Skrevet av Kristoffer Nordvik
(Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.)
Eier av original/Kilde: Kristoffer Nordvik
 
49
Moen_ingebrigt.jpg
«Minner frå 28. april 1940»

Historia er skrevet av Britt Grete Moen, datter av Ingebrigt L. Moen
(Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.)
 
50
Motstandsarbeid på Smøla.

Skrevet av Emma Louise Røsand. 

Oldebarn til Gudrun og Oddmund Skomsøy
Motstandsarbeid på Smøla. Skrevet av Emma Louise Røsand. Oldebarn til Gudrun og Oddmund Skomsøy
 

    1 2 Neste»