Historier
Treff 1 til 50 av 87 » Se galleri
| # | Miniatyrbilde | Beskrivelse | Info | Linket til |
|---|---|---|---|---|
| 1 |  | Bersvein_Martinuss_Røkkum.jpg (1806-1867) I 1827 gikk Bersvein til fots fra Ålvundfjord ned til Borre i Vestfold for å studere på Jakob Sverdrups landbruksskole som var Norges første (1825) og en av de få i Europa i sitt slag. 8 elever fra bondestanden fikk utdannelse der hvert år. I 1842 ble han valgt inn på Stortinget for en periode som en av fire menn fra Romsdals Amt som Stangvik lå under den gangen. Den gangen besto Stortinget av totalt 100 menn. Han satt i justiskomiteen. Han ble senere ordfører i både Halsa og Stangvik. | ||
| 2 |  | Bjørnehistorie
Fra «Tidens Krav» 21. desember 1974 (Reportasje av Karsten Røsand)
Ola Larss. Gjeldnes f. 1883 med bjørnen Skjevlabben i 1924 |
Eier av original/Kilde: Tidens Krav Dato: 1974 |
|
| 3 |  | Bjørnejegere_BersetogHeggem.jpg Siste bjørnen som vart skoten i Surnadal i 1902 | ||
| 4 |  | Bondelensmenn i nordvikslekta Fra Wikipedia: Bondelensmannen var i hele perioden fra 1500-tallet og frem til midt på 1800-tallet det laveste trinnet i lokalforvaltningen i Norge. Fra først av var han fogdens private tjener og representant i de enkelte bygdene. En av bygdas «beste bønder» ble vanligvis utpekt som lensmann. Det var vanlig at han fikk del i bøtene som ble utskrevet uten at det var noe system i denne avlønningsmåten. Utover på 1600-tallet fikk lensmannen visse særretter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også fritatt for å betale tiende. Lensmannen ble også sammen med en av sønnene sine fritatt for militærtjeneste. Utover på 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen kunne kreve inn en avgift som godtgjørelse for vervet sitt, lensmannstollen. Denne tollen ble utliknet på bøndene i bygden. Fra først av var funksjonene til lensmannen hovedsakelig knyttet til rettsvesenet. Lensmannen innkalte til rettsmøter. Tok opp bevis, kunne sammenkalle ting og oppnevne lagretten, fange forbrytere og oppklare alle viktige saker i distriktet. Ved siden av å være rettsbetjent hjalp lensmannen fogden med innkreving av skatter. Lensmannen representerte politimyndigheten på stedet og måtte holde arrestlokale. Han deltok i skifteforretninger og holdt auksjoner på vegne av sorenskriveren, holdt utpantinger og andre utleggsforretninger. Lensmennene på indre Nordmøre hadde nok en del samkvem med hverandre. Hans Hyldbakk skriv at disse slektene «hekk ihop som krongelriset» i og med at de gifta seg i hop med hverandre over flere generasjoner. Det er vanskelig å skaffa seg oversikt over slektskapet da dette foregikk i åra 1600 og 1700. I «nordvikslekta» er brukarar på disse gardene nevnt som lensmenn: Halse gård Halsa, Oppistua Nordvik, Nistua Nordvik, Mo Kvanne, Oppistua Torvik, Utistua Mauset Surnadal, Utigard Honnstad Surnadal, Teigan Sogge Surnadal, Opdøl Sunndal, Hoås Sunndal, Henden Valsøyfjord, Todal Aure, Flemma Tingvoll (Gjemnes). |
| |
| 5 |  | Brev Rannei 8.jpg Amerikabrev fra Rannei del 8 |
Eier av original/Kilde: Peder Mo jun. |
|
| 6 |  | Brev Rannei.jpg Amerikabrev fra Rannei Øye i 1911 |
Eier av original/Kilde: Peder Mo jun. |
|
| 7 |  | Bruseth_Fredrik_arbeidsfolk.jpg «Gullkongen fra Stangvik» Fredrik Christens. Bruseth f. 1867 i Austigard Stangvik var blant de mer heldige utvandrerne. Han reiste han til Amerika i 1888 og dreiv som gullgraver i elva Eldorado Creek. Her var det han fekk seg et stykke å drive gullgraving på, og her gjorde han flere gullfunn. Han åtte og var medeier i flere gruver og hadde en betydelig arbeidsstokk. Alt sommeren 1897 var han en rik mann. På en og samme dag, den 19. juli 1898 leverte han 118,6 kilo gull for raffinering. Oppgjøret for dette var ca. 350 000 kroner. Han kom heim til Stangvik i 1899 som den rikaste mannen i heimbygda. Han bygde seg da nye storslåtte hus i Stangvik. I 1900 kjøpte han Sluppen gard ved Trondheim. I 1906 kjøpte han dampbåten «Yukon» og dreiv havfiske. Han gav også økonomisk tilskudd til ymse foretak som bygging av nytt forsamlingshus i Stangvik, nytt orgel til Stangvik kirke og til Todalen kirke. Han støtta også nordpolferden til Roald Amundsen med 2000 kr. | ||
| 8 |  | Brusproduksjon på Skei | ||
| 9 | | Båtbyggere i nordvikslekta Folk som dreiv med båtbygging som arbeid eller attåtnæring. Bruk disse nettadressene for mer informasjon om båtbyggere på Nordmøre: http://www.nb.no/nbsok/nb/22d9fdeb6c3c8599c6d5d8683364a3c5?index=44#97 Eller "Kring ein fjord" av Bernt Bø: http://www.nb.no/nbsok/nb/1dbe0ad4c0a698e1c8af107372fe12ca?index=1#67 Eller om Vaagland Båtbyggeri: http://www.nb.no/nbsok/nb/22d9fdeb6c3c8599c6d5d8683364a3c5?index=44#113 Eller denne videoen om Bremsnes båtbyggeri: https://www.tk.no/video/bremsnes-batbyggeri/v/1-113-7303241 (Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.) |
| |
| 10 | | Dramatisk evakuering fra Kristiansund 28. april 1940 | ||
| 11 |  | Dyktige Søya-gutar i langrennsløypa på 1930-talet | ||
| 12 |  | Dyktige Søya-gutar med mange premier Olaf L. Nordvik med mange premier | ||
| 13 |  | Embla i Kristiansund.jpeg Hamnesjakta Embla i Kristiansund i 1915. Bygd på Hamnes i 1893. 73 fot lang. Eierne var Lars. O, Knut O. Lars T. og Ola T. Hamnes. I følge rekneskapet kosta bygginga kr. 14 480. | ||
| 14 |  | Embla i Lofoten.jpeg Skipper Svein Hamnes i Lofoten og laster skrei ombord i Embla |
Eier av original/Kilde: Bøfjorden Historielag |
|
| 15 |  | Emigrantskipet "Johan" Lang og dramatisk tur over Atlanterhavet til Quebec i 1868 med seilskipet "Johan" av typen bark https://www.sjohistorie.no/no/skip/15676 |
| |
| 16 |  | Fjordskipper.png En Fjordskipper fra Nordmøre | ||
| 17 |  | Fram_i_isen_Mini.jpg Fra venstre: Anton Amundsen, Peder Leonard Hendriksen, Ivar Otto Irgens Mogstad, Henrik Greve Blessing, Otto Neumann Knoph Sverdrup på ski sammen med noen av hundene | ||
| 18 |  | Første fotballkampen Todalen.jpg Dette var laget som spilte første fotballkampen i Todalen mot KFK fra Kristiansund i 1913 |
Eier av original/Kilde: "Skirenn og Broktak" av Leif Halse |
|
| 19 |  | GammelKiste.jpg Kista antas å være kista til Dordi Larsd. Hoås som vart gift med Ola Gudmunds. Nordvik. Den står i Nistua på Nordvik. Årstalet er 1662. Siden det er to personer (brødre) med dette navnet, er det usikkert hvilken av de to Dordi ble gift med. Den ene ble gardmann i Gammelstua, den andre ble gardmann i Nistua | ||
| 20 |  | Gammelt Kråskap |
Eier av original/Kilde: kristoffer Nordvik |
|
| 21 |  | Gammelt_fat_Nistua.jpg Fatet finnes i Nistua på Nordvik. På fatet står det: I & CN 1795. Antas å være bryllupsgave til Ingeborg Nordvik og Kristoffer Mo gift i 1793/1795 |
Eier av original/Kilde: Kristoffer Nordvik |
|
| 22 |  | Gammel_korg_Nistua.jpg Korga finnes i Nistua på Nordvik. Ukjent opphav. Den vart kalla "Bæningskorga", bruka til å ha med graut og bakels og slikt på "sengamat" og ymse selskap av Ildri Nordvik f. 1895 |
Eier av original/Kilde: Kristoffer Nordvik |
|
| 23 |  | Gullgraving i Cleary Creek, Alaska Gullgravere fra Øksendal i Alaska Ole Melkild og Bersvend Wirum i «Gullgraverkompaniet Melkild & Co» drev gullgraving i Cleary Creek ved Fairbanks i Alaska fram til reiste tilbake til Norge i 1909 Da Bersvend kom heimatt var gullfangsten såpass stor at han kjøpte seg gard og finansierte nytt stort fjøs på Nestua Virum. Han bygde også et sagbruk som han trengte til å skjære tømmeret til nyfjøset. Ole Melkild reiste tilbake til Øksendalsøra i 1909 der han tok over Wirumstuo og gjestgiveriet. | ||
| 24 |  | Gullgraving i Cleary Creek, Alaska Noe av gullfangsten til Bersvend Wirum | ||
| 25 |  | Hans_Hyldbakk_På_Sokkel.jpg Hans Hyldbakk på sokkel | ||
| 26 |  | Havnemudring_Columbia.jpg Arbeid med mudring på havna i Columbia ca. 1918 |
Eier av original/Kilde: Robert David Smith |
|
| 27 | | Henning_Sommerro.jpg Henning Sommerro (Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.) |
Eier av original/Kilde: trollheimsporten.no |
|
| 28 | | Historie om valg av ektefeller i Nistua Nordvik og Bruset Todalen på 1800-tallet | ||
| 29 |  | Holten_Anders_bjørnejeger.jpg Kjente bjørnejegere og bjørnehistorier. Klikk på navnet for å lese om hver enkelt. | ||
| 30 |  | Hopprenn_Silsetvatnet (1).jpg Todalinger på tur med dampen til Silset-rennet i Batnfjord i 1918 | ||
| 31 | | Idrettsutøvere etter 1938 (1).pdf Kjente og ukjente idrettsutøvere i nordvikslekta født etter 1938 | ||
| 32 | | Idrettsutøvere før 1938.pdf Kjente og ukjente idrettsutøvere i nordvikslekta født før 1938 | ||
| 33 |  | Jakt_Johanna_1892.jpg Skipsbyggere på Øvrevik verft på Indreseter, Tustna på slutten av 1800-talet Gjermund Øvrevik f. 1844 kom til Tustna i 1865 som lærer. Ble gardbrukar, forretningsmann og ordfører på Tustna i 33 år. Han kjøpte garden Indresæter på Tustna i 1870. Kjøpte Pestua Gullstein i 1891. Det var Gjermund Øvrevik og John Børve som starta med båtbygging på Indreseter i 1874 - 1877. Her vart det da bygd to kutterar, dei to jektene "Indiana" og "Brødrene" og skonnerten "Lucie". I 1889 vart båtbygginga teke oppatt. I åra fram til 1893 - 94 vart det bygd tre jekter («Ingeborg» var den ene) og en galeas. Den eine Jekta "Johanna" bygde dei for egen regning. Med denne dreiv Gjermund Øvrevik fiskeoppkjøp på Nordland i mange år. Verftet ble avviklet i 1896. Gjermund Øvrevik fikk borgerdådsmedalje i sølv for offentlig arbeid. John Torsteinsen Børve (1851-1933) var utdannet skipsbyggmester i Hardanger. Han drev bl.a. Lindvågen båtbyggeri på Tustna, og Bjørnehaugen mekaniske verksted (senere Sterkoder mekaniske verksted) i Kristiansund. I 1899 startet han A/S Kristiansund båtbyggeri, hvor han var disponent og hovedaksjonær, samtidig som han var Vertias’ representant for treskip. Han forestod tegning og byggetilsyn med en lang rekke fartøyer som ble bygget i bl.a. Bøfjorden, Snekvik, Vågland, Åskard og Valsøysund, Vinjeøra og Kyrksæterøra. Dette var stort sett jakter og galeaser, men også fiskebåter. Børve bygget også den første bilfergen på Nordmøre. Gjermund Berven f. 1850 kom til Indreseter på Tustna i forbindelse med båtbygginga frå 1874 fram til 1877. Han var smed. John Lekve f. 1848 fra Kinsarvik var med som skipstømmermann/byggmester, han ble gift i 1878 med Johanne Pedersd. Storsæter f. 1853 Familien flytta til Kristiansund Hans sønn Johannes f. ble også skipstømmermann/byggmester for blant anna jekta «Embla» bygd på Hamnes. | ||
| 34 |  | Jekt.jpg En jekt er et enmastet, råseglrigget frakteskip bygget lokalt i bygdene. Den har sterke likhetstrekk med vikingenes knarr. | ||
| 35 |  | Jektefart.jpg Maleriet «Jektefart» av Karl Erik Harr. Finnes på MS Nordkapp og på Kjerringøy gamle handelssted |
Eier av original/Kilde: Kjerringøy gamle handelssted, Nordland |
|
| 36 |  | Juleverset frå Stangvik.jpg I over hundre år var verset fast ledd i gudstenesta frå jul til februar. Melodien (opprinneleg frå 1400-talet) vart omforma og utbrodert i tallause folketonevariantar landet rundt – aller mest på Nordmøre. Kristian Halse (lærar i Todalen) var den første som notefesta denne songen hos oss - da han i 1902 skreiv ned verset etter folket i Nistua på Nordvik «fekk det godkjent av bestefar i huset, Kristoffer Nordvik», som Leif Halse, sønn av Kristian, fortalte meg. |
Eier av original/Kilde: Bernt Bøe/Trollheimsporten.no |
|
| 37 |  | Kart_reiserute.jpg Reiseruta til Lars, Nils og Ingebrigt Sogge videre fra Quebec til Red Wing i 1868 | ||
| 38 |  | Kart_reiserute_Northport.jpg Reiseruta til Marie og Lars Bele (Bahle) som utvandra til Amerika i 1868 | ||
| 39 | | Kirkebyggere/Byggmestre | ||
| 40 |  | Kjerringøy Finstua.jpg Finstua til Anne Elisabeth på Kjerringøy |
Eier av original/Kilde: Sivert Nordvik |
|
| 41 |  | Kjerringøy handelssted.jpg Kjerringøy Handelssted i Nordland |
Eier av original/Kilde: https://kulturarv.no/kulturminne/kjerringoy-handelssted/ |
|
| 42 |  | Klippfiskarbeid.jpg Klippfiskarbeid, i Vikan på Nordlandet i Kristiansund. (Nordmørsmusea) |
Eier av original/Kilde: Nordmørsmusea |
|
| 43 |  | Krognes_Laksevorpe.jpg Kråknes laksevorpe |
Eier av original/Kilde: Einar Oterholm |
|
| 44 |  | Kråknes-vorpa.png |
Sted: Kråknes Valsøyfjord, Halsa 63.1410075, 8.432183 |
|
| 45 |  | KuliSteinen.jpg Kulisteinen – «Norges dåpsattest» Kulisteinen stod opprinnelig på øya Kuli, i Smøla kommune. Dette er et område hvor kristendommen tidlig fikk fotfeste. På den ene siden av steinen er det innhugd et kors, mens det på de to kortsidene er det hugget inn runer. |
Eier av original/Kilde: Vitenskapsmuseet |
|
| 46 | | Kvande & Nordvik_Jan.jpg Fabrikkeier Jan Nordvik (Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.) |
Eier av original/Kilde: Driva |
|
| 47 |  | Lurvika.jpg Handelsstedet Lurvika i Aure | ||
| 48 | | Løfald lysverk.jpg Historia om Løfald Lysverk i Rindal (Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.) |
Eier av original/Kilde: https://www.trollheimsporten.no/https://www.youtube.com/watch?v=LU-5y2lFyT8 |
|
| 49 |  | Mannbjørnen_Minnestøtte.jpg Bjønnastøtta på Hauaskaret | ||
| 50 | | Mjølkespannkjøring på Nordvik og Todalen.
Skrevet av Kristoffer Nordvik (Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.) |
Eier av original/Kilde: Kristoffer Nordvik |