Notater
Treff 351 til 400 av 12,559
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 351 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Johans. Hestnes, Asbjørn Johan (I112441)
|
| 352 | Arne Arnesen var kirurg og i perioden 1946-1966 administrerende overlege ved Sentralsykehuset i Trondheim og den som kjempet frem medisinsk fakultet i Trondheim. | Jenss. Arnesen, Arne (I73860)
|
| 353 | Arne bygde Stensbakk under Grytbakk, men flytta til Sunndalsøra med familien. Kom heim att og overtok Oppistua Tørset i 1984 | Ols. Tørset, Arne (I85738)
|
| 354 | Arne deltok i Tysklandsbrigaden | Ols. Garte, Arne (I9234)
|
| 355 | Arne deltok under kampane ved Einunna bru i Folldal i 1940 | Peders. Søyset, Arne (I12027)
|
| 356 | Arne fekk Skjøte på Negard Gjerstad i1960 etter broren Martinus, som hadde kjøpt garden av Anders Endres. Kvendbø i 1935. | Halvors. Nordvik, Arne (I80)
|
| 357 | Arne har deltatt på flere av Thor Heyerdahls ekspedisjoner til Stillehavsøyene. Fra Wikipedia: Den første var i 1952-53 til Galápagos. I 1955-56 ledet han utgravningene på Påskeøya (Aku-Aku-ekspedisjonen). Han har også deltatt i utgravninger på Marquesas, på Maldivene og i Tucume i Peru. Se mer om Thor Heyerdahl på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Thor_Heyerdahl | Olavs. Skjølsvold, Arne (I134223)
|
| 358 | Arne Inge bygde heim i Tollvegen, Opdøl i 1979, og selde heimen i 1983 Han var en ivrig amatørornitolog og gjorde flere viktige obeservasjoner. Bosatt på Oppdal | Asbjørns. Holen, Arne Inge (I103433)
|
| 359 | Arne jobbet på sin fars landhandel før han kjøpte en part av Furu i Sunndalen, Brandeinen. | Johns. Wirum, Arne (I76113)
|
| 360 | Arne kom til Nordvika i 1941 og var med fabrikkbåtene på fiske. Arbeidet senere på fabrikken fram til 1958. Da vart han tilsatt som sjåfør i Smøla Billag. Hadde heimen Lillemo i Nordvika | Antons. Schei, Arne Ingvald (I144485)
|
| 361 | Arne Peder vokste opp i Folldal og tok namnet Hellem | Vik (Hellem), Arne Peder (I109090)
|
| 362 | Arne satte opp verkstedbygg og starta opp bøkkerverksted | Bersveins. Storset, Arne (I86615)
|
| 363 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Mikals. Hoel, Arne (I147909)
|
| 364 | Arne tok over heimen etter foreldra i 1938. I 1946 flytta han til Råket | Knuts. Falch, Arne (I117403)
|
| 365 | Arne Ulvund skriver: Lars bodde ei tid på Kvanne. Han kjøpte senere garden Gjersvoll på Ålvundeidet. Flytta så til Brekkan i Ålvundfjord | Martinuss. Brekken, Lars (I7819)
|
| 366 | Arne var ein svært dyktig snekker og treskjærer. Det var han som skar ut inskripsjonene på altertavla i Todalskyrkja. | Ivars. Ness, Arne (I3624)
|
| 367 | Arne var først skreddar, men gjekk seinare over til å kjøre anleggsmaskiner for Vassdragsvesenet | Jons. Neraas, Arne (I44493)
|
| 368 | Arne var innvalgt på Stortingen for KRF i 1969 og var stortingsmann fram til han døde i 1973. Han hadde også mange offentlege verv i ei rekkje organisasjonar. Under krigen var han med i heimefrontens sivilorganisasjon i 1944-45. Han gav også ut fleire fagteologiske bøker. | Johns. Sæter, Arne (I1447)
|
| 369 | Arne var på anlegg i Hallingdal, Sogn og på Hjerkinn. Bygde heimen Furuly på Berkåk i 1962 | Hågens. Gunnesmo, Arne (I123316)
|
| 370 | Arne var utdanna gartnar og planta mykje frukttre. Han var òg ein av dei fyrste som for alvor satsa på grønsakdyrking i Lærdal | Martinuss. Storset, Arne (I63059)
|
| 371 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Johanness. Abrahamsen, Arnfinn (I117537)
|
| 372 | Arnold og faren Anders omkom på sjøen utanfor Hallarøya 3. mars 1964 | Anderss. Lyngvær, Arnold Dagfinn (I116590)
|
| 373 | Arnt bygde heimen Dalatun under Austre Berset i 1965 og flytta dit | Mikkels. Berset, Arnt (I14137)
|
| 374 | Arnt bygsla plassen Løkkemyr i Bolga på Frei i 1852 | Ols. Mauset, Arnt (I15058)
|
| 375 | Arnt deltok som sanitetsmann i Trønderbataljonen i 1940, først som nøytralitetsvakt i Finnmark. Seinare i dei dramatiske kampane i Gratangen. | Larss. Bævre, Arnt (I13971)
|
| 376 | Arnt Egil mista livet under "Alexander Kielland" -ulykka. Alexander Kielland-ulykken var ulykken der boligplattformen Ulykken førte blant annet til strengere krav til stabilitet og reserveflyteevne for flyterigger på norsk sokkel. | Arnes. Korsnes, Arnt Egil (I150411)
|
| 377 | Arnt flytta fra Tingvollia til Nesset i 1771 | Arnts. Tingvolli, Erik (I130023)
|
| 378 | Arnt flytta til Strinda i 1848 | Arnts. Ellevset (Skei), Arnt (I6534)
|
| 379 | Arnt kjøpte Nistua Sponås i 1863. Mora til Arnt vart kalla Svart-Maria, ho skulle vera av taterslekt | Knuts. Nesøy (Sponås), Arnt (I61733)
|
| 380 | Arnt kjøpte Nyhusan, men utvandra til Amerika to gonger i 1881 og i 1892. Han selde Nyhusan | Tores. Bolme, Arnt (Arne) (I70382)
|
| 381 | Arnt kjøpte Øvervika Røsdal til sjølveige | Jakobs. Røsdal, Arnt (I130258)
|
| 382 | Arnt Pedersen dreiv mykje med farty- og båtbygging. Ja somme seier at han gjorde mest ikkje anna. Om somrane bygde han farty, og vervet hans var innmed Hyllneset. Om vintrane bygde han båtar. På dette arbeidet tente han gildt med pengar, så han vart ein velhalden mann. I 1791 let han byggje ei stor ny stue attåt dei gamle husa. Det var den første av dette slaget i bygda. Ellers var det berre røykjestuer. Han kjøpte ein liten spegel som han hengde opp uti nystua. Men dette tykte folk at det gjekk for vidt med stormannsfakter og galenskap, og det er fortalt ymse om korleis dei synte vanvørnaden sin mot denne bygdeframande spegelen og eigarmannen. | Peders. Årnes, Arnt (I3880)
|
| 383 | Arnt sette opp stua Brua i Stangvik kring 1881. Før dette bodde han og familien på Sagbakken sammen med broren og forledra | Eriks. Stangvik, Arnt (I26564)
|
| 384 | Arnt tok over garden etter mora. Han bygde eiendommen Bergly under Espås sammen med broren Lars. Han var en god skihopper i ungdommen med flere gode plasseringer. Han er æresmedlem av idrettslaget Dalguten | Eriks. Espås, Arnt (I103046)
|
| 385 | Arnt tok seg teneste på Båtneset, Smøla i 1851. Han omkom på sjøen i 1891 | Ols. Ellevset (Brattvær), Arent (I115671)
|
| 386 | Arnt var ein dugande lærar, men han døydde alt i 1915, og same året selde enkja garden til Surnadal Sp.bank og flytta ned på Øra (Nyheim) med borna. Seinare vart mykje av garden brukt til Nordmøre Folkehøgskule. | Knuts. Ree (Sommerro), Arnt (I2242)
|
| 387 | Arnt var jektebyggjar og tente godt på det. han kjøpte fleire gardpartar | Ingebrigts. Bævre, Arnt (I74806)
|
| 388 | Arnt var også ordfører. | Anderss. Todal (Otnes), Arnt (I14528)
|
| 389 | Arnt voks opp i Kroken i Romunstadbygda | Peders. Sogge, Arnt (I135410)
|
| 390 | Art began his life-long commitment to civil rights when he was one of six officers leading an all-black company of enlisted men in the then-segregated Army. He and his soldiers were preparing for the invasion of Japan in August 1945 on the island of Okinawa, when the first atomic bomb was dropped on Hiroshima. Art was a leading civil rights leader in Muskegon County. Art also volunteered to be appointed by the court to represent black citizens charged with serious felonies, in an effort to bring justice to the wrongly accused. He achieved victory for over a dozen innocent defendants in first-degree murder trials. In 1968, Art joined the law firm of Parmenter, Forsythe and Rude, and in 1970 he was inducted as a Fellow into the nationally prestigious American College of Trial Lawyers. | Rude, Arthur M. (I105849)
|
| 391 | Arthur bodde hos familien Rolv Nilss. Melling på Røsmoen, Skei i 1920. Arthur tok til med møbeltapetsering sammen med Sverre Drøpping i kjelleren hos Einar Drøpping på Fjellheim i 1939. Etter at Sverre døde heldt Arthur fram åleine i kjelleren hos Anton Bergheim. I 1949 bygde han egen heim med verksted og dreiv med stopping av møbler med 7 tilsatte i arbeid | Andreass. Melling, Arthur (I42195)
|
| 392 | Arthur og broren hans åtte ei skøyte som dei dreiv frakting med. Seinare dreiv han som bøkker i Angvika | Mikals. Haltvik, Arthur (I47572)
|
| 393 | Arthur reiste til Amerika i 1923, men kom att i 1927. Han kjøpte handelsstedet Steinrud i Steinsøysundet i 1928 og dreiv handel her fram til 1948 da Samvirkelaget tok over. Han omkom i ei trafikkulykke i 1964. | Anderss. Rosvoll, Arthur (I149298)
|
| 394 | Arthur solgte Vika Bæverfjord etter at kona døde og flytta til Betnnesset | Edvards. Magnussen, Arthur Magnar (I35018)
|
| 395 | Arthur tok over Myrvang etter foreldra. Skjøte i 1951. | Antons. Sponås, Arthur (I107948)
|
| 396 | Arthur tok over Oppistua Storsæter etter foreldra i 1939. I 1956 selde han garden til broren Bernhard, som selde den igjen. | Pauls. Kaald, Arthur Hjalmar (I111529)
|
| 397 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Petters. Fergestad, Rune (I6783)
|
| 398 | Arveskiftet etter Eystein vitner om velstand. Bruttoverdiane vart verdsatt til 188 rdl. og 18 sh. | Eriks. Trygge Aspen, Eystein (I19443)
|
| 399 | Arvid deltok i Trønderbataljonen som ordonnans i 1940, først som nøytralitetsvakt i Finnmark. Seinare i dei dramatiske kampane i Gratangen. Helge Husby forteller i boka si: Arvid Strupstad var ferdig utrusta og kommen ut på låvebrua da tyskarane begynte å skyte. Den første tanken var å finne skiene sine, men dei var i striden tekne av andre. I tillegg hadde takraset teke resten av skiene. Og skytinga stod på ustanseleg. Han og Egil Mogstad fra Trondheim hadde fullt opp med å forbinde dei såra. Og i fjøset låg to kyr, ein sau og eitt lam døde, veggane var gjennombora av kuler, og taket var som ein sil. Dei hogg hol i golvet og kom seg i dekning i møkkakjellaren. Han tok over Hagen Strupstad i 1951 | Kristians. Strupstad, Arvid Magnar (I24703)
|
| 400 | As a farmer, Walter raised cash crops, feed crops and livestock. He had pigs, dairy cows, feeder cattle and stock cows (he always enjoyed seeing the new batch of calves being born in the spring). Walter retired from farming in 1995. | Syltie, Walter Gordon (I81569)
|