Notater
Treff 6,801 til 6,850 av 12,632
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 6801 | Fra 1964 ansvarlig for både drosjetransport på Ansnes og ambulansedriften på Hitra. Drev også med sjåførskole i 5 år. Etablerte forretningen "Hitra Sport & Fritid" etter at familien flyttet til Fillan (1972). | Ludviks. Kristoffersen, Leif Arthur (I111692)
|
| 6802 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Fredriksd. Røen, Vibeke (I2991)
|
| 6803 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Johns. Angvik, Tore Bjarte (I129939)
|
| 6804 | Fra Bremanger kommune i Sogn og Fjordane | Nesbø, Elisa (I31)
|
| 6805 | Fra hvalfanger til krigsseiler Norge var i mellomkrigstiden en stormakt innen pelagisk hvalfangst. Av verdens 40 hvalkokerier hørte 13 hjemme i Norge. Da Norge ble invadert 9. april 1940, var 11 hvalkokerier og 105 fangstbåter på vei hjem fra feltet ved Antarktis (Sørishavet). De store oljemengdene som kokeriene hadde ombord, endte dermed hos de Allierte i stedet for i Nazi-Tyskland. Britiske Ministry of Food kjøpte det meste. Som med handelsflåten gikk hvalfangstflåten inn i Nortraship og havnet dermed under kontroll av den norske London-regjeringen. Det ble innført arbeidsplikt for nordmenn i utlandet. Sjøfolkene hadde dermed ikke noe valg; de måtte seile. De 6300 nordmenn som var engasjert i hvalfangsten på norske eller utenlandske kokerier eller fangstbåter, ville ikke få mulighet til å komme hjem til Norge før krigen var over. Det ble fem lange år. | Karls. Henriksen (Rokkum), Kristian Herman (I154649)
|
| 6806 | Fra nettsida øksendalsøra.no står det om kirkebygginga: Byggmester Ole Eriks. Schei fra Surnadal. Til sine tider var det ganske mange arbeidarar på staden, dette går fram av arbeidsdagboka til Ole E. Schei. Han førte dagbok for kvar veke, og laurdag 6. mai 93 har han ført opp 14 menn som hadde vore i sving med riving av gammelkyrkja og med grunnarbeid til nykyrkja. Vi tek her med namna på desse: Ole E Schei yngre, Ole E. Schei eldre, Ole Sollid, Magnus Hyldbak, Lars Krangnes, Sivert Aasgaard, Lars Tellesbøe, Ingebrigt Bergum, Henrik Røkkumsnes, Nils Røkkumsnes, Martinus Sjølset, Ole Jordahl, John L. Husbye og Johan Røkkumsnes. Mange av desse var med i heile byggeperioden. Den noverande kyrkja i Øksendal vart bygd etter teikning av arkitekt Ad. Schirmer, ei langkyrkje i nygotisk stil, den vart innvigd 13. juli 1894 av biskop Skaar. | Eriks. Skei, Ola (I59697)
|
| 6807 | Fra nettsiden øksendalsøra.no: Bersvend drev landhandel på Øksendalsøra. Han hadde først drevet handel på Oppdøl, og overflyttet deretter sin foretningsvirksomhet til Øksendalsøra. Her handlet han en kortere tid, gikk konkurs, er det sagt, og halveis rømte til Amerika høsten 1871. Bersvend hadde vel tenkt å legge seg opp penger i Amerika, og så komme tilbake og klare sine forpliktelser. Etter å ha vært der borte en tid skal han ha begitt seg på hjemreise, men under jernbanereisen nedover østkysten forsvant han sporløst, er det fortalt. Kanskje er tidende herom kommet til hjembygden ca 1876. For sommeren 1877 ser vi at gjestegiveriet ble satt til auksjon, med det resultat at Ivar Smistad fikk tilslaget for 1000kr. | Eriks. Øyen, Bersvend (I47331)
|
| 6808 | Fra Wikipedia: Arne Halse var friidrettsutøver som hadde spesialisert seg i de to spydgrenene, fristil og vanlig spydkast. Han representerte Trondhjems IF og senere SK Brage. Under Sommer-OL 1906 oppnådde han en 7.-plass i spyd (fristil), og under Sommer-OL 1908 vant han sølvmedalje i vanlig spyd (med et kast på 50,57 m) og han tok bronse i spyd fristil. Han deltok også i kulestøt. Under Sommer-OL 1912 kom han på 5.-plass i spyd (venstre + høyre arm) og 7.-plass i vanlig spydkast. Han ble norsk mester i spyd i årene 1905, 1906, 1907 og han tok sølv i 1909. Han ble også norsk mester i kule i årene 1906, 1907 og han tok bronse i 1909. | Dyres. Halse, Arne (I68329)
|
| 6809 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Arnes. Astad, Arnfinn (I54500)
|
| 6810 | Fra Wikipedia: Bernhard var fabrikkeier og politiker (H). Han var eier og disponent i Bernhard Brænnes Uldvarefabrik i Trondhjem, og ble valgt til stortingsmann for Trondhjem og Levanger i periodene 1892'961894, 1904'961906, 1910'961912 og 1916'961918. Brænne var også arbeidsminister (minister for offentlige arbeider) og handelsminister i høyreregjeringene mellom 1910 og 1912. | Johans. Brænne, Bernhard Cornelius (I71637)
|
| 6811 | Fra Wikipedia: Han ble cand. theol. ved Menighetsfakultetet i 1924, var hjelpeprest i Bragernes i Drammen 1925, sogneprest i Sør-Fron 1933, rektor ved Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar 1934, biskop av Agder (nå Agder og Telemark bispedømme) 1946– 1951 og biskop av Oslo 1951-1968. Han ble omtalt som en myndig prelat med store evner som forkynner[trenger referanse]. Han var aktiv i kirkekampen under den annen verdenskrig som medlem av Den midlertidige kirkeledelse og deretter Den hemmelige kirkeledelse. Han ble arrestert høsten 1944 og satt internert på Berg interneringsleir til frigjøringen. Smemo var redaktør for Luthersk Kirketidende 1938-1946 og hadde en lang rekke kirkelige tillitsverv, bl.a. som medlem av eksekutivkomiteen i Kirkenes Verdensråd og visepresident i Det Lutherske Verdensforbund. Han utga flere bøker, bl. a. Er prekenens tid forbi?, Kjærligheten hos troens apostel, prekensamlingen Guds Ja og 3 salmesamlinger, hovedsakelig oversettelser, men også egenforfattede salmer. Hans oversettelse av Som Oslo biskop forrettet han ved kong Haakons (1957) og kronprinsesse Märthas (1954) begravelser i Oslo domkirke og han holdt prekenen ved kong Olavs signing i Nidarosdomen (1958). Han var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og kommandør av første klasse av den svenske Nordstjerneordenen. Han mottok også bl. a. Kong Haakon VIIs minnemedalje i gull.[2] Smemo var dr. theol. honoris causa ved Luther Seminary, St. Paul, Minnesota, USA. https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Smemo | Johns. Smemo, Johannes (I125096)
|
| 6812 | Fra Wikipedia: Han tok lærereksamen ved Levanger lærerskole i 1924, og arbeidet først som lærer i Øyestad og Skaun, deretter lærer ved Nordmøre folkehøgskole i Surnadal fra 1931 til 1938. Slapgards hovedvirke i skolen var som rektor ved Hardanger Folkehøgskole fra 1938 til 1957, og deretter på Frosta til 1966. Slapgard skrev over 70 bøker, for det meste romaner, men også noen essays og 18 barne- og ungdomsbøker. Han debuterte med romanen Liv av leir i 1942. For den romanen fikk han norsk førstepris i en nordisk konkurranse. I 1945 kom romanen Frende og varg, og i 1948 Blind kamp. For Dagen du gav oss (1950) fikk han Melsomprisen. Slapgard vant konkurransen om beste manus til Stiklestadspelet, men måtte se at arrangørene valgte å fortsette med Olav Gullvågs stykke. I 1961 gav han ut en biografi om dikteren Edin Holme. Han var aktiv i den frilynde ungdomsrørsla, i målsaken, i avholdssaken, i fredsbevegelsen og som medlem av Bjørgvin bispedømmeråd. Han var aktiv i Norges Fredslag, var en periode formann i Noregs Mållag. https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarne_Slapgard | Ols. Slapgard, Bjarne (I25597)
|
| 6813 | Fra Wikipedia: Hans Christian Alsvik (født 21. april 1936 i Svolvær, død 1. oktober 2011) var en norsk kringkastingsmann og filolog. Alsvik kom til NRK i 1966, etter å ha vært journalist i Vestfold Arbeiderblad. I en lang årrekke var Alsvik en av de store NRK-profilene, og det var særlig naturprogrammer han skulle bli kjent for. Alsvik ble etter hvert en arvtaker etter nestoren Per Hafslund, og Alsvik var i flere år en mye brukt kommentaroppleser der utenlandskproduserte naturfilmserier ble sendt. Gjennom sine filologi-kunnskaper snakket Alsvik flere språk, blant dem engelsk, russisk og tysk. I 2002 mottok Alsvik Kongens fortjenstmedalje i gull. Han ble tildelt hedersprisen under Gullruten 2000. | Olavs. Alsvik, Hans Christian (I53555)
|
| 6814 | Fra Wikipedia: Hans var en norsk sosialøkonom og politiker (V). Han var utdannet cand.oecon. i 1957 og arbeidet blant annet ved Laders handelsskole i Kristiansund 1957'961958, Statistisk sentralbyrå 1958'961959 og Kristiansund gymnas som lektor fra 1960 til 1965.[2] Etter stortingsperioden var han lektor ved Atlanten videregående skole i hjembyen fra 1985 til 1991. Rossbach representerte Møre og Romsdal på Stortinget fra 1965 til 1985, og var blant annet parlamentarisk leder fra 1973 til 1985, og Stortingets varapresident fra 1969 til 1972. Rossbach var politisk nestleder i Venstre fra 1973 til 1975, og partileder fra 1976 til 1982. Han var æresmedlem i Unge Venstre. Rossbach var medlem av Venstres landsstyre fra 1970 og politisk nestformann fra 1973. Han var delegert til FNs generalforsamling 1966 og 1968. Rossbach satt i Kristiansund bystyre fra 1963 og var medlem av Møre og Romsdal fylkesting 1963-1967. Han var medlem av utvalget av 1968 som gikk gjennom lovgivningen om pengevesenet og Norges Bank. | Hanss. Rossbach, Hans Ditlev Hammond (I75719)
|
| 6815 | Fra Wikipedia: I 1936 vant han den norske delen av en internasjonal romankonkurranse med fortellingen ''Skinnbrevet''. Den var også hans debut som forfatter. Da var han 51 år gammel. I 1941 ble Holter medlem av Nasjonal Samling. Samme år instruerte han Gjengangere av Henrik Ibsen for Radioteatret. I 1942 meldte han seg til aktiv frontinnsats. Etter en kort befalsutdannelse ble Holter 57 år gammel sendt til Leningradsfronten fra oktober 1942 til mars 1943 som krigskorrespondent. Ifølge Norsk Krigsleksikon ble han i NS-miljøet ansett som en fremtredende forfatter, og Holter ble en av Gyldendals mest utgitte forfattere mens forlaget var satt under kommissarisk ledelse ved Tore Hamsun. Under landssvikoppgjøret ble han i 1946 dømt til 5 års tvangsarbeid og begrenset rettighetstap i 10 år. Dommen var opprinnelig på 3 år og 3 måneder, men en anke til Høyesterett førte til en skjerpelse av straffen. Etter å ha sonet dommen kom ikke Holter tilbake som skuespiller, men han fortsatte å skrive og gav ut fem bøker. Blant disse var Frontkjempere (1951), en skildring av opplevelser ved Leningradfronten. | Anderss. Holter, Karl (I44215)
|
| 6816 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Iversen, Audun (I6004)
|
| 6817 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Leifsd. Jenssen, Jenny (I154862)
|
| 6818 | Fra Wikipedia: Lossiusgården er en kjøpmannsgård fra 1780 i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Lossiusgården ble fredet i 1924, og var en av de få kjøpmannsgårdene i Kristiansund som overlevde bombingen av byen i 1940. Lossiusgården ligger på Innlandet, den bydelen i Kristiansund der flest eldre bygninger er bevart. Siden 1833 har klippfiskfirmaet Lorentz A. Lossius hatt tilknytning til bygningen, og den har fått navn etter familien Lossius, som i 6. generasjon i dag driver og bruker gården som bolig. Opprinnelig gikk bygningen under navnet Tordenskjoldgården | Lossius, Lorentz Andreas (I87439)
|
| 6819 | Fra Wikipedia: Mange av diktene hans, som oftest er skrevet på nordmørsdialekt, ble kjent da Henning Sommerro satte musikk til dem og gjorde dem til hoveddelen av gruppen Vårsøgs repertoar. Spesielt kjent er diktene Hyldbakk er også kjent under navnet "Kleivakongen", da han bodde mesteparten av sitt liv i Kleiva over Surnadal sentrum. Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=_vdLQXGl2Qw https://www.youtube.com/watch?v=TWyfcvLoTBA | Peders. Hyldbakk, Hans (I59736)
|
| 6820 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Knuts. Sommerro, Henning (I5193)
|
| 6821 | Fra Wikipedia: Strand var son til ein gardbrukar. Han var elev ved Nordmøre amtsskole i Torvik i 1893, ved Gjermundnes landbruksskule i Vestnes i 1898, og ved Noregs landbrukshøgskule 1899-1901. Deretter var han gardsstyrar i eitt år, og så like lenge forpaktar av gard. Frå 1903 dreiv han eigen landbruksskole på Nordmøre (Sandvik på Gyl) i åtte år, frå 1907 på garden Bremnes i Bremsnes herad, som han åtte og dreiv til han døydde. Frå 1912 var Strand i tillegg åstadskommissær i Bremsnes, og frå 1915 var han styremedlem (direktør) i Bremsnes Sparebank. Han var varaordførar i Bremsnes i ni år, 1920-28. Strand var medlem i den nasjonale Husmannskommisjonen av 1917, og seinare medlem i Skattelovkommisjonen av 1929. Frå 1925 møtte han på Stortinget frå Møre fylke, vald og seinare attvald for Venstre. Fram til 15. februar 1928 var han medlem, men då Johan Ludwig Mowinckel danna si andre regjering vart han flytta over i Finanskomiteen. Frå ny sesjon i 1931 var han med i Finans- og tollkomiteen, nestformann i komiteen 1934-35. | Jakobs. Strand, Johan Martin (I2496)
|
| 6822 | Fra Wikipedia: Torbjørn Getz Falkanger (født 8. oktober 1927 i Trondheim, død 16. juli 2013 var en norsk skoforhandler og skihopper. Han fikk sølvmedalje i hopprennet under OL i 1952 i Oslo. Han ledet etter første omgang, men Arnfinn Bergmann tok seieren etter et meget godt sistehopp. Under åpningen av disse vinterlekene avla Falkanger den olympiske ed. Falkanger ble norgesmester i hopp tre ganger (1949, 1950 og 1954). I 1949 og 1950 vant han også hopprennet i Holmenkollen. I 1953 ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Se også: https://nbl.snl.no/Torbj%C3%B8rn_Falkanger | Arnes. Getz Falkanger, Torbjørn (I68795)
|
| 6823 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Magnesd. Søyset, Tone (I6968)
|
| 6824 | Frank and his father-in-law, Sevren G. Honstead, started Honstead Motor Co. in Nampa in 1939. They initially sold Buick and later added Pontiac and Cadillac. | Bevington, Frank Clark (I30969)
|
| 6825 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sverres. Medalen, Frank (I130713)
|
| 6826 | Fred bought his first logging truck in 1951 and owned and operated Fred B. Moe Logging Company for 50 years, retiring in 2002. | Moe, Fredrik Bruce (I48132)
|
| 6827 | Fred skjøt seg selv ved grava til kona som hadde dødd 4 mnd. tidligere | Baxter, Fred E. (I80512)
|
| 6828 | Fred was a U.S. Marine Corps. and Vietnam war veteran | Ausbrooks, Freddie R. “Fred” (I93100)
|
| 6829 | Fred was born July 29, 1924 on the family farm in the Town of Clear Creek, Eau Claire County, WI. Fred began his farming career at the age of 10 when his father died. | Rindal, Frederick Oluf (I91343)
|
| 6830 | Fredrik bygde Grindbakk under Stor-Tiset og dreiv handel i Grindvoll under Furuhaug. Familien budde på Landsemvollan mea ungene var små og hadde garden Røsmoen under Skei i Surnadal før dei bygde Grindbakk. I 1920 kjøpte dei Litløya under Høgholt. | Fredriks. Møkkelgård, Fredrik (I38569)
|
| 6831 | Fredrik bygsla Aunholten (Brennholten) nokre år før han reiste til Amerika i 1873. Fredrik var med å stifte Rindal Church i Underwood i 1873. | Ingebrigts. Stomprød, Fredrik (I53227)
|
| 6832 | Fredrik bygsla Sagtvollen i 1833. Han var ein framifrå handverker og arbeidskar | Fredriks Sæter, Fredrik (I141254)
|
| 6833 | Fredrik deltok i Trønderbataljonen i 1940, først som nøytralitetsvakt i Finnmark. Seinare i dei dramatiske kampane mot tyskerne i Gratangen 25. apr. 1940 | Nilss. Røe, Fredrik (I34176)
|
| 6834 | Fredrik er omtala som en svært dyktig kar. Hann hadde fleire barn på ulike stader på Nordmørsbygdene | Einars. Fløystad, Fredrik (I146451)
|
| 6835 | Fredrik fikk skjøte på hele (begge) Saltbonesgarden i 1864 | Justs. Aspås, Fredrik (I146967)
|
| 6836 | Fredrik fikk skjøte på Oppistua Smiset i 1735 | Fredriks. Smiset, Fredrik (I146469)
|
| 6837 | Fredrik fikk skjøte på Oppistua Smiset i 1768 | Fredriks. Smiset, Fredrik (I65271)
|
| 6838 | Fredrik gjekk befalsskulen, men måtte slutte på grunn av sjukdom. Sia dreiv han som handelsmann på fleire stader i bygda, mellom anna på Rindal og i Bolmøyan. Han kjøpte Lykkja (Moholt) under Bolme til sjøleige i 1890 | Peders. Rindal, Fredrik (I5489)
|
| 6839 | Fredrik kjøpte gard i Hellesfjord. Fredrik drukna i Kallarsundet i 1882 | Jakobs. Rosvoll, Fredrik (I114035)
|
| 6840 | Fredrik Marius var krigsseiler. Styrmannseksamen 1905 og skipsførereksamen 1911 i Trondheim. Han var skipsfører på D/S Sverre Sigurdssøn som ble minesprengt 10 juni 1940. | Ols. Wirum, Fredrik Marius (I129615)
|
| 6841 | Fredrik og familien reiste til Amerika i 1881, dei tok også dei gamle foreldra med dit | Fredriks. Ranes, Fredrik H. (I23853)
|
| 6842 | Fredrik omkom utenfor Åkviklandet 29 april 1887 da båten gikk full og sank. Dette skjedde like før bryllupet med Oline Korsnes. | Anderss. Åkvik, Fredrik (I65732)
|
| 6843 | Fredrik overtok Blokkum i 1918 | Størkers. Blokkum, Fredrik (I131622)
|
| 6844 | Fredrik tok over Nordigard Holmeide i 1855. Han dreiv med trelasthandel på Kristiansund og senere på Bergen. Han kjøpte også hester på Sunnmøre og selde på Trondheimsmartnan | Ols. Langset (Rimstad), Fredrik (I24734)
|
| 6845 | Fredrik utvandra til Amerika, men kom heim att | Frediks. Mogstad, Fredrik (I39418)
|
| 6846 | Fredrik var butikkbestyrer flere steder. På Mokkeløya, i Dromnessundet, på Råket og i Moltustranda og til sist i Ørsta. | Fredriks. Kruse, Fridtjof Agnar (I115841)
|
| 6847 | Fredrik var en av de første fra Rindal som utvandra til Amerika. Han flytta først til Strinda i 1853 og vart gift der. I 1861 reiste han til Amerika med kone og fire døtre. Han slo seg ned i det området som senere ble kalt Romundstaddalen i Clear Creek Township i Eau Claire County, Wisconsin | Ols. Romundstad (Olsen), Fredrik (I9265)
|
| 6848 | Fredrik var mellom dei som laut ut i krigen i 1807 | Steinars. Sjøasæter, Fredrik (I1136)
|
| 6849 | Fredrik var ordfører i bygda. I 1847 kjøpte han garden ranesbakken og flytta dit | Fredriks Sæter, Fredrik (I141256)
|
| 6850 | Fredrik var utkommandert til Holstein og døde der i 1761 | Hanss. Bergem, Fredrik (I127759)
|