Notater
Treff 7,951 til 8,000 av 13,141
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 7951 | I Nessetboka bind 3 s. 207 står. Ola var husmann på plassen Liahaugen under Talset. Namnet Haasaa må vel vera det som i dag blir skriven Håsen i I Nessetboka bind 3 s. 207 står. Ola var husmann på plassen Liahaugen under Talset. Namnet Haasaa må vel vera det som i dag blir skriven Håsen i Sunndalen, for det er truleg at han var derifrå Det er ellers ikkje mykje vi veit om desse folka, og etter at dei drog frå plassen vart den nedlagt. I 1829 skal Ola ha flyttet til gården Talset i Tingvoll, og i 1833 fulgte (halv?)broren Sæmund etter til nabogården Myrset. Ved grenseendring pr. 1.1.1877 kom begge disse gardene under Nesset kommune. Søsteren Gjørri ble værende på Lihjell, der hun døde som ugift fattiglem 2. juledag 1878. Det er usikkert hvordan Ola Taraldson fikk Håsen-tilnavnet sitt, men Håsen var en husmannsplass under Tredal i Sunndal, kanskje kan han ha hatt tilhold der før han flyttet til Talset. Mvh Rolf Toven | Taralds. Grensen, Ole (I6715)
|
| 7952 | I ny Bygdebok for Surnadal bind 1 står det at Anne Olsd. hadde en morbror med navnet Gudmund Bruset. Dette kan bety at Anne sin mor var fra Bruset (ikke nevnt i bygdeboka) | Olsd., Ane (I2743)
|
| 7953 | I ny Bygdebok for Surnadal bind 1 står det at Anne Olsd. hadde en morbror med navnet Gudmund Bruset. Dette kan bety at Anne sin mor var fra Bruset (ikke nevnt i bygdeboka) | Olsd. Bruset (I153258)
|
| 7954 | I oktober 1945 publiserte Rjukan Arbeiderblad en oversikt over lærere på stedet som nekta å gå inn i det nazistiske Norges Lærersamband, nærmest en æresliste over dem man trygt kunne sende barna til. Dagny Storli er med på denne lista. | Ivarsd. Næs, Dagny (I52953)
|
| 7955 | I Ole Gunnarsons tid brente gårdens hus i 1832 | Gunnars. Hoås, Ole (I6232)
|
| 7956 | I september 1898 ble husmannsplasser gjort tilgjengelig i Township 17, Range 1E nord for Teulon i Crescent Lake og Norris Lake-områdene. En stor gruppe skandinaviske nybyggere tok seg opp Colonization Road (nå Highway #17) for å kreve 160 mål store husmannsplasser ved å betale en avgift på $10. Andre fulgte etter i 1899. Mange av disse nybyggerne var snekkere, murere og murlag, og de skapte grunnlaget for Norris Lake-bosetningen. Etter hvert dro mange til Winnipeg eller andre steder siden de fant det umulig å tjene til livets opphold på landet. Et postkontor tjente distriktet fra 1904 til 1925. I 1904 feide en difteriepidemi gjennom distriktet og tok livet av mange barn. Legehjelp var milevis unna, i Teulon eller Stonewall. En familie mistet tre barn og en far. En kirkegård ble opprettet på NW21-17-1E. Siste gravlegging var omkring 1923. Ny gravplass ble etablert 10-17-1E i 1907. | Mentsd. Sogge, Ingeborg (I81268)
|
| 7957 | I september 1898 ble husmannsplasser gjort tilgjengelig i Township 17, Range 1E nord for Teulon i Crescent Lake og Norris Lake-områdene. En stor gruppe skandinaviske nybyggere tok seg opp Colonization Road (nå Highway #17) for å kreve 160 mål store husmannsplasser ved å betale en avgift på $10. Andre fulgte etter i 1899. Mange av disse nybyggerne var snekkere, murere og murlag, og de skapte grunnlaget for Norris Lake-bosetningen. Etter hvert dro mange til Winnipeg eller andre steder siden de fant det umulig å tjene til livets opphold på landet. Et postkontor tjente distriktet fra 1904 til 1925. I 1904 feide en difteriepidemi gjennom distriktet og tok livet av mange barn. Legehjelp var milevis unna, i Teulon eller Stonewall. En familie mistet tre barn og en far. En kirkegård ble opprettet på NW21-17-1E. Siste gravlegging var omkring 1923. Ny gravplass ble etablert 10-17-1E i 1907. | Mentss. Sogge, Aksel (I81269)
|
| 7958 | I september 1898 ble husmannsplasser gjort tilgjengelig i Township 17, Range 1E nord for Teulon i Crescent Lake og Norris Lake-områdene. En stor gruppe skandinaviske nybyggere tok seg opp Colonization Road (nå Highway #17) for å kreve 160 mål store husmannsplasser ved å betale en avgift på $10. Andre fulgte etter i 1899. Mange av disse nybyggerne var snekkere, murere og murlag, og de skapte grunnlaget for Norris Lake-bosetningen. Etter hvert dro mange til Winnipeg eller andre steder siden de fant det umulig å tjene til livets opphold på landet. Et postkontor tjente distriktet fra 1904 til 1925. I 1904 feide en difteriepidemi gjennom distriktet og tok livet av mange barn. Legehjelp var milevis unna, i Teulon eller Stonewall. En familie mistet tre barn og en far. En kirkegård ble opprettet på NW21-17-1E. Siste gravlegging var omkring 1923. Ny gravplass ble etablert 10-17-1E i 1907. | Mentss. Sogge, Asbjørn (I81270)
|
| 7959 | I skiftet etter Bjørn 26. mar 1680 går det tydeleg fram at han ikkje var nokon "småsildfeskar". Buet hadde lausøre verdsatt til 580 rd. I tillegg kom sagbruket og følgende gardar: Fredsvik med Hjellen og Altervik som sønnen Bård arva, 1 spann 1 øre Smestad i Øksendal Som døtrene Marit og Sigrid arva, 1 spann 12 mkl. Balstad i Tingvoll, 1/2 spann som dottera Berit arva. Teiset i Nesset 1/2 spann Som dottera Ingeborg arva. Noko av grunnen til rikdomen var at Fredsvika eigde sagbruk i flere generasjoner, dessuten eigde dei flere laksenøter, dette gav gode inntekter på denne tida. | Bårds. Fredsvik, Bjørn (I4045)
|
| 7960 | I skjøtet til Kristoffer på Storløkken i 1806 står det at Karl Tores. Aasprang f. 1761 åtte ein andel av garden på 300 rd. og ein Einar Olsen åtte en like stor del. (https://www.nordvikslekt.no/TNG/getperson.php?personID=I18373&tree=tree1) I 1824 kjøpte Kristoffer garden Nestua Ytre Stangvik av Jakob Tokle. Senere byttet han gard igjen. Han tok da over garden Røset på Ålvundeid | Einars. Storløkken, Kristoffer (I124791)
|
| 7961 | I starten av 70-tallet var Olav med å starta Landsem & Løfald AS sammen med Odd Landsem | Fredriks. Løfald, Olav (I58462)
|
| 7962 | I stedet for å ta over heimgarden kjøpte Ole nabogarden Oppistua i 1796 Ole omkom på Halsafjorden i 1802 | Anderss. Sponås, Ole (I13067)
|
| 7963 | I Sunndalsboka bind 1 av Ivar Seljedal står: Sivert var skomaker. Det ser ut til å ha gått økonomisk ut med ham. I 1878 solgte han til Ingebrigt Gunnars. Forset på Svisdal en seter i Geitådalen, Hulbekkseteren, som hadde ligget under Hafsås. Dessuten solgte han med det samme til samme mann halvparten av en skogteig og også et engslette. For disse eiendomsparseller fikk han i alt 800 kr. Men samme år ble det hos Sivert holdt ikke mindre enn 6 auksjoner i løpet av 6 uker, hvorved det ble gitt utlegg i gården for ca. 600 kr. Våren 1882 utvandra han med kone og 4 barn. | Eriks. Moen, Sivert (I6298)
|
| 7964 | I Sunndalsboka står: Knut var nok en varmblodig herre. han måtte i 1625 bøte 7 daler "fordi han i sitt slemme og hastmodige sinn stakk Peder Røhjell et sting i armen". Og i 1640 måtte han ut med 3 dlr. for å ha slått Paul Lillebråten med en staur på Pauls egen gård! | Eriks. Bjørnhjell, Knut (I6661)
|
| 7965 | I Sunndalsboka, bind 2 står: I 1647, da vi for første gang får full oversikt over hvem der var eiere (av Hoås), tilhørte bygselen Ivar Audensen på Aspen, en av datidens mest representative personer for den mektige Aspætt. Landskylden var derimot delt mellom følgende loddeiere: Gårdens 2 oppsittere........40,2 % Ivar Audensen, Aspen......33,1 % Kongen..............................12,6 % Sunndal prestebord........... 6,3 % Løken Kirke........................ 6,3 % Erik Audensen, Kvalvåg.... 1,5 % På dette tidspunkt var altså Erik Audensen den egentilge eier av Hoås (han døde i 1647) | Tores. Hoås, Bersvend (I6216)
|
| 7966 | I Sunndalsboka, bind 4 står det: Et sagn vil ha det til at Ole Ingebrigtsens virkelige far var kong Christian den 5. Og Oles virkelige mor skulle være Elisabet Gjertsdatter Mumme, en søster av kapellanen Gjert Mumme i Øksendal. | Ingebrigts. Røv (Smistad), Ola (I1105)
|
| 7967 | I tida 1962 til 1964 flytta Ola både våningshus og driftsbygning til den plassen dei står no. samtidig utvida han bygningane.. Dei sto for nære vegen mot aust. Samtidig bygde han sagbruk på garden. | Eriks. Svinvik, Ola (I648)
|
| 7968 | I tillegg til de tre borna som levde, fekk dei ni dødfødte born | Pedersd. Oppigard, Kari (I44251)
|
| 7969 | I Trondhjems Adresseavis september 1918 er det en artikkel om Daniel Hagerup. Han har da et atelier i Trondheim i Olav Tryggvasons gate 47. Akkurat på dette tidspunktet holder han på med tre ulike verk som alle handler om sagatiden som han var opptatt av. Han hadde laget gipsformer for senere støping. Det første verket omhandler Einar Tambarskjelve og Eindride og verket kalles Eindride. Det andre verket har ikke noe navn men nevnes som en stor mannsfigur med en klubbe i hånden. Det tredje verket forestiller fanebærer Tord Foleson ved slaget på Stiklestad. Dette verket finnes i privat eie i dag, men er foreslått returnert til Stiklestad eller Smøla (2016) Med disse verkene blir det i Adresseavisen omtalt som at han har slått igjennom og blitt en stor skulptør/ billedhogger her i landet. Daniel Hagerup utsmykka den tidlegare kyrkja i Sykkylven med treskjering. Denne kyrkja brann den 2. februar 1983. Han måla òg altartavla i Brattvær kyrkje på Smøla. Han vart involvert i møbelproduksjon etter at Bernhard R. Tynes inviterte honom til møbelfabrikken sin i Sykkylven. | Eilerts. Hagerup, Daniel (I36744)
|
| 7970 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kristoffers. Nordvik, Ragnar (I508)
|
| 7971 | I ungdomen reiste han til Amerika, der han vart gift 1913 i Minneapolis med Rannei Larsd. Øye. Da Rannei ble gravid reiste de tilbake til Surnadal i 1915. Dei kjøpte Mobakk på Surnadalsøra i 1916. | Ols. Moe, Peder (I1441)
|
| 7972 | I yngre år arbeidet Trygve for John Orset i Kristiansund. M.a. reiste han til Kirkenes og kjøpte fisk som var isa ned, og sendte den med hurtigruta til Kristiansund. Til andre tider reiste han langs kysten med dampbåten Nidarø og kjøpte fisk og sild. Han var også kyrkjetjener ved Frei-kyrkja og overformyndar i Frei i mange år. Han dreiv også butikk, var poståpner og dampskipsekspeditør for Møre Fylke Ruteselskap. Han var også ivrig misjonsmann og var med å reise bedehuset i Aspa. | Justs. Aspen, Peder Trygve (I95165)
|
| 7973 | I yngre år var Ingvald kontrollassisten, senere telefonreparatør, maskinkjører mm. Da Aluminiumsverket på Sunndalsøra starta opp i 1954 fekk han arbeid der. | Steinars. Mo, Ingvald (I67756)
|
| 7974 | IC2 US NAVY GOOD NIGHT SWEET PRINCE | Holdahl, Erling Rae (I141170)
|
| 7975 | Ida var først gift med Olaf Johanns. Bergem f. 1903. Usikkert fødested! | Johnsd. Fiske, Ida (I1773)
|
| 7976 | Idaho Pfc 306 Field Arty BN World War II. | Leef, Harold Petter (I139562)
|
| 7977 | Idaho Sgt 213 Armed Field Arty World War II Korea. | Leef, Embrose Magnus (I139569)
|
| 7978 | Idaho Sgt Co L 185 Inf 40 Div World War II. | Leef, George Peter (I139563)
|
| 7979 | Idar fikk skjøte på Hallabakken i 1951 av Kristen Olson Halle. Idar deltok i kampane ved Einunna bru i Folldal i 1940. | Trygves. Halle, Idar (I204)
|
| 7980 | Iflg. Hyldbakk i "Folk og heimar i Åsskard" skal mannen til Henrikka vera Nils Ansteins. Torjul | Kristens. Torjul, Nils (I3380)
|
| 7981 | Ildri ble gardbrukerkone på Erstad i Øksendal | Andersd. Wirum, Ildri (I73078)
|
| 7982 | Ildri døde i barselseng 1870 | Knutsd. Lervold (Steinsvoll), Ildri (I46641)
|
| 7983 | Ildri døde i barselseng i 1857 | Kristensd. Brekken, Ildri (I150861)
|
| 7984 | Ildri Einarsd. vart gift og flytta til Hitra, der hun fikk mange etterkommere. (ca. 1400 personer registrert) | Einarsd. Storløkken, Ildri (I124104)
|
| 7985 | Ildri fekk med seg det berømte "Stubøhornet" . Det er ein verdifull kunstskatt som etter ei lengre omflakking er å finne på Kunstindustrimuseet i Oslo | Pedersd. Oppigard, Ildri (I44226)
|
| 7986 | Ildri for omkring på gardane og hjelpte til med husvask, flatbrø- og lefsebaking osv. | Andersd. Dalsbø, Ildri (I61266)
|
| 7987 | Ildri hadde to born før ho var gift, Helene f. 1880 med Halvor Nordvik, Ola f. 1884, med Ola Gjerstad. (Båe døde ugift) | Olsd. Åsbø, Ildri (I632)
|
| 7988 | Ildri var oppfosra på Kvennbøen | Jakobsd. Melling (Kvendbø), Ildri (I127830)
|
| 7989 | Ildrid flytta til Brumunddal i 1969 | Pedersd. Svinvik, Ildrid (I5001)
|
| 7990 | Ildrid flytta til Kristiansund i 1855 | Sjursd. Røv, Ildrid (I98991)
|
| 7991 | Ildrid tente på Strinda, Trondheim. Familien var bosatt på Olsrud under Belbuan i Strinda (Trondheim) | Jonsd. Løset, Ildrid (I152228)
|
| 7992 | Ildrid var enke på Rindalsholten, og Ola tok over der | Larsd. Løset (Rindalsholt), Ildrid (I143793)
|
| 7993 | Immigrated to Canada with his family in 1903 and farmed in the Hanley area of Saskatchewan. He married Adeline Karst in 1924 and lived and worked as an electrician in Saskatoon for a few years. Moved to the Avonlea district in 1936 and farmed there until 1940 when they moved to the Hawarden district. Henry farmed until 1952 when they moved into the village of Hawarden and started an electrical business. He operated this until retiring in 1965. | Bohrson, Henry A. (I44883)
|
| 7994 | In 1871 he removed to what is now known as the village of Suttons Bay. He hired an Indian to haul what goods he possessed one mile into the country, where he located upon a tract of eighty acres of wild land, which he cleared and raised to a fair state of cultivation. He gradually drifted into the lumbering business and later turned his attention to mercantile affairs. In 1885 he owned a general store in Suttons Bay and a number of years later the same was changed into a clothing and dry-goods store, which has grown in size and patronage until to-day it is one of the finest establishments of its kind in the county. | Estens. Bahle, Lars (I21299)
|
| 7995 | In 1891 at age six, Obert moved to Strum, Wisconsin, adopted by Anders Holte and his first wife, Ingeborg Romundstad. In 1901 when Obert was 16, his adoptive mother, Ingeborg, died. In 1907 when Obert was 22, his adoptive father, Anders Holte, remarried to widow Gjertrud Stomprud Ofstad, who had immigrated in 1901 from the Rindal, Norway area. | Olson, Obert Henry (I27356)
|
| 7996 | In 1916, he was working as an electrician for the town of Sumas Washington. WWI Veteran. | Peders. Mauset, Olaf M. (I79628)
|
| 7997 | In 1925, Ellen moved to the Bellingham area, and married Bertram "Bert" Peel in Mt. Vernon, WA in 1958. She worked as a beautician at Wahl's from 1937 to 1957 and worked at Bellingham Hotel from 1957 until her retirement in 1967. | Hansen, Ellen (I145544)
|
| 7998 | In 1935 he joined the Henry Ford Orchestra and remained with them until he was drafted in 1942. After the service he co-owned and operated, with his brother Lester, the Civic Park Cleaners & Men's Shop in Flin | Bahle, Gordon Wallace (I21443)
|
| 7999 | In 1950, they moved to Austin where Orvilda taught elementary school before becoming a librarian for Austin Public Library. She retired at age 65 | Peterson, Orvilda Florence (I140044)
|
| 8000 | In 1954 he graduated from UW-Madison in 1958 with a degree in Chemical Engineering. He served in the U.S. Air Force during 1959. He worked at Forest Products Lab in Madison for over 25 years. John married Sylvia Ferrin on October 14th, 1972. | Brenden, John J. (I28730)
|