Bersvends. Hoås Lars

Mann 1590 - 1662  (72 år)


Personlig informasjon    |    Media    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Bersvends. Hoås Lars 
    Født 1590  Hoås Sunndal, Møre og Romsdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Kjønn Mann 
    Historie
    • Faren til Lars, Bersvend, var også lensmann.
      Han var far til Ragnhild som vart gift i Oppistua Nordvik. Mor til Lars, Helga, var frå Halse i Halsa.

      Lars var far til Helga som vart gift til Øya i Todalen, og far til Dordi som vart gift til Nistua på Nordvik.

      I Sunndalsboka, bind 2, s. 271 står: Det var velstand på garden. Skifte etter Lars Bersvendsen ble holdt i 1669, over 6 år etter hans død. Det var hans gjenlevende enke som var skyld i det. I boet var bl.a. 2 øre 22 marklag landskyld i Hoås, 1/2 spann landskyld i garden Romundstad i Rindal, 1/2 spann bygsel og landskyld i Rise i Oppdal, og 20 marklag i landskyld i Furu i Sunndal. Denne enken Ildri Hågensdatter satt med garden en 2-3 år etter mannens død. Hun hadde vistnok vært en dame som visste hvor skapet skulle stå. Bl.a. merker vi oss at hennes eldste sønn, Hågen, ble oppkalt etter hennes far, ikke etter etter mannens far som ellers var skikk og bruk.
    Yrke Gardbruker i Utibortstu Hoås br.nr.2 1627- 65. Lensmann 1648-1662 
    Død 1662  Utibortstu Hoås, Sunndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I1233  Nordvikslekt
    Sist endret 9 Jan 2020 

    Far Tores. Hoås Bersvend,   f. 1560, Hoås Sunndal, Møre og Romsdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1621, Hoås Sunndal, Møre og Romsdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 61 år) 
    Mor Larsd. Halse Helga,   f. 1563, Halse gård Halsa Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Hoås Sunndal, Møre og Romsdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID F2247  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Hågensd. Flatvad Ildri,   f. 1600, Utigard Flatvad, Sunndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1663, Hoås Sunndal, Møre og Romsdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 63 år) 
    Barn 
     1. Larss. Hoås Hågen,   f. 1632, Utibortstu Hoås, Sunndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1701, Utibortstu Hoås, Sunndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 69 år)
     2. Larsd. Hoås Dordi,   f. Ca 1634, Utibortstu Hoås, Sunndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1716, Nistua Nordvik Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 82 år)
     3. Larsd. Hoås Helga,   f. 1640, Utibortstu Hoås, Sunndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Øya Todalen Finn alle personer med hendelser på dette stedet
     4. Larss. Hoås Bersvend,   f. 1648, Utibortstu Hoås, Sunndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1667, Utibortstu Hoås, Sunndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 19 år)
    Sist endret 9 Mai 2018 
    Famile ID F1128  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødt - 1590 - Hoås Sunndal, Møre og Romsdal Link til Google Earth
    Link til Google MapsDød - 1662 - Utibortstu Hoås, Sunndal Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Historier
    Bondelensmenn i nordvikslekta
    Bondelensmenn i nordvikslekta
    Fra Wikipedia:
    Bondelensmannen var i hele perioden fra 1500-tallet og frem til midt på 1800-tallet det laveste trinnet i lokalforvaltningen i Norge. Fra først av var han fogdens private tjener og representant i de enkelte bygdene. En av bygdas «beste bønder» ble vanligvis utpekt som lensmann. Det var vanlig at han fikk del i bøtene som ble utskrevet uten at det var noe system i denne avlønningsmåten. Utover på 1600-tallet fikk lensmannen visse særretter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også fritatt for å betale tiende. Lensmannen ble også sammen med en av sønnene sine fritatt for militærtjeneste. Utover på 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen kunne kreve inn en avgift som godtgjørelse for vervet sitt, lensmannstollen. Denne tollen ble utliknet på bøndene i bygden. Fra først av var funksjonene til lensmannen hovedsakelig knyttet til rettsvesenet. Lensmannen innkalte til rettsmøter. Tok opp bevis, kunne sammenkalle ting og oppnevne lagretten, fange forbrytere og oppklare alle viktige saker i distriktet. Ved siden av å være rettsbetjent hjalp lensmannen fogden med innkreving av skatter. Lensmannen representerte politimyndigheten på stedet og måtte holde arrestlokale. Han deltok i skifteforretninger og holdt auksjoner på vegne av sorenskriveren, holdt utpantinger og andre utleggsforretninger.

    Lensmennene på indre Nordmøre hadde nok en del samkvem med hverandre. Hans Hyldbakk skriv at disse slektene «hekk ihop som krongelriset» i og med at de gifta seg i hop med hverandre over flere generasjoner. Det er vanskelig å skaffa seg oversikt over slektskapet da dette foregikk i åra 1600 og 1700.

    I «nordvikslekta» er brukarar på disse gardene nevnt som lensmenn: Halse gård Halsa, Oppistua Nordvik, Nistua Nordvik, Mo Kvanne, Oppistua Torvik, Utistua Mauset Surnadal, Utigard Honnstad Surnadal, Teigan Sogge Surnadal, Opdøl Sunndal, Hoås Sunndal, Henden Valsøyfjord, Todal Aure.


  • Kilder 
    1. [S1490] nermo.org.