Halse Augustinus

Mann Ca 1560 -


Personlig informasjon    |    Media    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Halse Augustinus 
    Født Ca 1560  Halse gård Halsa Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Yrke Lensmann i Halse tinglag fra 1592 til 1626 
    Død Halse gård Halsa Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I35290  Nordvikslekt
    Sist endret 1 Des 2019 

    Far Augustinuss. Halse Lars,   f. 1532, Halse gård Halsa Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1600, Halse gård Halsa Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 68 år) 
    Famile ID F6475  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Barn 
     1. Augustinuss. Halse Daniel,   f. 1610, Halse gård Halsa Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Halse gård Halsa Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Sist endret 30 Nov 2016 
    Famile ID F11857  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødt - Ca 1560 - Halse gård Halsa Link til Google Earth
    Link til Google MapsDød - - Halse gård Halsa Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Historier
    Bondelensmenn i nordvikslekta
    Bondelensmenn i nordvikslekta
    Fra Wikipedia:
    Bondelensmannen var i hele perioden fra 1500-tallet og frem til midt på 1800-tallet det laveste trinnet i lokalforvaltningen i Norge. Fra først av var han fogdens private tjener og representant i de enkelte bygdene. En av bygdas «beste bønder» ble vanligvis utpekt som lensmann. Det var vanlig at han fikk del i bøtene som ble utskrevet uten at det var noe system i denne avlønningsmåten. Utover på 1600-tallet fikk lensmannen visse særretter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også fritatt for å betale tiende. Lensmannen ble også sammen med en av sønnene sine fritatt for militærtjeneste. Utover på 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen kunne kreve inn en avgift som godtgjørelse for vervet sitt, lensmannstollen. Denne tollen ble utliknet på bøndene i bygden. Fra først av var funksjonene til lensmannen hovedsakelig knyttet til rettsvesenet. Lensmannen innkalte til rettsmøter. Tok opp bevis, kunne sammenkalle ting og oppnevne lagretten, fange forbrytere og oppklare alle viktige saker i distriktet. Ved siden av å være rettsbetjent hjalp lensmannen fogden med innkreving av skatter. Lensmannen representerte politimyndigheten på stedet og måtte holde arrestlokale. Han deltok i skifteforretninger og holdt auksjoner på vegne av sorenskriveren, holdt utpantinger og andre utleggsforretninger.

    Lensmennene på indre Nordmøre hadde nok en del samkvem med hverandre. Hans Hyldbakk skriv at disse slektene «hekk ihop som krongelriset» i og med at de gifta seg i hop med hverandre over flere generasjoner. Det er vanskelig å skaffa seg oversikt over slektskapet da dette foregikk i åra 1600 og 1700.

    I «nordvikslekta» er brukarar på disse gardene nevnt som lensmenn: Halse gård Halsa, Oppistua Nordvik, Nistua Nordvik, Mo Kvanne, Oppistua Torvik, Utistua Mauset Surnadal, Utigard Honnstad Surnadal, Teigan Sogge Surnadal, Opdøl Sunndal, Hoås Sunndal, Henden Valsøyfjord, Todal Aure.