Ole Ingebrigts. Halse

1791 - 1875  (84 år)

• Navn	Ole Ingebrigts. Halse
  Født	1791	Utistu Halse Halsa
  Kjønn	Mann
  Yrke	Ole vart utnemd til lensmann i Tustna ca. 1824. Brukar i Linvågen Tustna
  Død	1875	Linvågen Tustna
  Person ID	I36462	Nordvikslekt
  Sist endret	19 Des 2016

  
  

  Far	Ingebrigt Tores. Opdøl,   f. 1752, Opdøl, Ålvundeid, Sunndal ,   d. Utistu Halse Halsa
  Mor	Anne Nilsd. Sæther,   f. 1749, Storstuen Seter, Øksendal, Sunndal ,   d. Utistu Halse Halsa
  Gift	1785
  Famile ID	F12223	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Johanna Jonasd. Lindvåg,   f. 28 Mai 1800, Linvågen Tustna ,   d. Linvågen Tustna
  Gift	1825
  Barn	1. Ane Johanne Olsd. Linvåg,   f. 1827, Linvågen Tustna ,   d. 1897, Utistu Halse Halsa  (Alder 70 år)   2. Jonas Ols. Moe Halse,   f. 1829, Linvågen Tustna ,   d. 1899, Linvågen Tustna  (Alder 70 år)   3. Othelia Sophie Olsd. Linvåg,   f. 1833, Linvågen Tustna ,   d. Ja, ukjent dato   4. Beret Kristine Olsd. Linvåg,   f. 1836, Linvågen Tustna ,   d. 1851, Linvågen Tustna  (Alder 15 år)   5. Ingebrigt Ols. Lindvåg,   f. 1839, Linvågen Tustna ,   d. 1846, Linvågen Tustna  (Alder 7 år)   6. Marta Regine Olsd. Linvåg,   f. 1842, Linvågen Tustna ,   d. 1858, Linvågen Tustna  (Alder 16 år)
  Sist endret	18 Des 2016
  Famile ID	F12224	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Hendelseskart

  Født - 1791 - Utistu Halse Halsa Død - 1875 - Linvågen Tustna  = Link til Google Earth

  
  

• Historier

  Bondelensmenn i nordvikslekta Fra Wikipedia: Bondelensmannen var i hele perioden fra 1500-tallet og frem til midt på 1800-tallet det laveste trinnet i lokalforvaltningen i Norge. Fra først av var han fogdens private tjener og representant i de enkelte bygdene. En av bygdas «beste bønder» ble vanligvis utpekt som lensmann. Det var vanlig at han fikk del i bøtene som ble utskrevet uten at det var noe system i denne avlønningsmåten. Utover på 1600-tallet fikk lensmannen visse særretter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også fritatt for å betale tiende. Lensmannen ble også sammen med en av sønnene sine fritatt for militærtjeneste. Utover på 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen kunne kreve inn en avgift som godtgjørelse for vervet sitt, lensmannstollen. Denne tollen ble utliknet på bøndene i bygden. Fra først av var funksjonene til lensmannen hovedsakelig knyttet til rettsvesenet. Lensmannen innkalte til rettsmøter. Tok opp bevis, kunne sammenkalle ting og oppnevne lagretten, fange forbrytere og oppklare alle viktige saker i distriktet. Ved siden av å være rettsbetjent hjalp lensmannen fogden med innkreving av skatter. Lensmannen representerte politimyndigheten på stedet og måtte holde arrestlokale. Han deltok i skifteforretninger og holdt auksjoner på vegne av sorenskriveren, holdt utpantinger og andre utleggsforretninger. Lensmennene på indre Nordmøre hadde nok en del samkvem med hverandre. Hans Hyldbakk skriv at disse slektene «hekk ihop som krongelriset» i og med at de gifta seg i hop med hverandre over flere generasjoner. Det er vanskelig å skaffa seg oversikt over slektskapet da dette foregikk i åra 1600 og 1700. I «nordvikslekta» er brukarar på disse gardene nevnt som lensmenn: Halse gård Halsa, Oppistua Nordvik, Nistua Nordvik, Mo Kvanne, Oppistua Torvik, Utistua Mauset Surnadal, Utigard Honnstad Surnadal, Teigan Sogge Surnadal, Opdøl Sunndal, Hoås Sunndal, Henden Valsøyfjord, Todal Aure.