Bersvend Tores. Hoås

-
Navn Bersvend Tores. Hoås Født 1560 Hoås Sunndal, Møre og Romsdal [1]
Kjønn Mann Historie - I Sunndalsboka, bind 2 står:
I 1647, da vi for første gang får full oversikt over hvem der var eiere (av Hoås), tilhørte bygselen Ivar Audensen på Aspen, en av datidens mest representative personer for den mektige Aspætt. Landskylden var derimot
delt mellom følgende loddeiere:
Gårdens 2 oppsittere........40,2 %
Ivar Audensen, Aspen......33,1 %
Kongen..............................12,6 %
Sunndal prestebord........... 6,3 %
Løken Kirke........................ 6,3 %
Erik Audensen, Kvalvåg.... 1,5 %
På dette tidspunkt var altså Erik Audensen den egentilge eier av Hoås (han døde i 1647)
Yrke Lensmann i Sunndal omkring 1600 Død 1621 Hoås Sunndal, Møre og Romsdal Person ID I6216 Nordvikslekt Sist endret 9 Mai 2018
Far Tore Simons. Hoås, f. Hoås Sunndal, Møre og Romsdal , d. Hoås Sunndal, Møre og Romsdal
Famile ID F2249 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie Helga Larsd. Halse, f. 1563, Halse gård Halsa , d. Hoås Sunndal, Møre og Romsdal
Barn 1. Tore Bersvends. Hoås, f. Hoås Sunndal, Møre og Romsdal , d. 1631, Sunndal, Møre og Romsdal
2. Marit Bersvendsd. Hoås, f. Hoås Sunndal, Møre og Romsdal , d. Opdøl, Ålvundeid, Sunndal
3. Helga Bersvendsd. Hoås, f. Hoås Sunndal, Møre og Romsdal , d. Tredal nr. 1, Sunndal
4. Marit Bersvendsd. Hoås, f. Hoås Sunndal, Møre og Romsdal , d. Oppigard (nr. 11) Eikesdal Romsdal
5. Lars Bersvends. Hoås, f. 1590, Hoås Sunndal, Møre og Romsdal , d. 1662, Utibortstu Hoås, Sunndal
(Alder 72 år)
6. Ragnhild Bersvendsd. Hoås, f. 1592, Hoås Sunndal, Møre og Romsdal , d. 1654, Oppistua Nordvik
(Alder 62 år)
Sist endret 9 Mai 2018 Famile ID F2247 Gruppeskjema | Familiediagram
- I Sunndalsboka, bind 2 står:
-
Hendelseskart = Link til Google Earth
-
Historier Bondelensmenn i nordvikslekta
Fra Wikipedia:
Bondelensmannen var i hele perioden fra 1500-tallet og frem til midt på 1800-tallet det laveste trinnet i lokalforvaltningen i Norge. Fra først av var han fogdens private tjener og representant i de enkelte bygdene. En av bygdas «beste bønder» ble vanligvis utpekt som lensmann. Det var vanlig at han fikk del i bøtene som ble utskrevet uten at det var noe system i denne avlønningsmåten. Utover på 1600-tallet fikk lensmannen visse særretter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også fritatt for å betale tiende. Lensmannen ble også sammen med en av sønnene sine fritatt for militærtjeneste. Utover på 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen kunne kreve inn en avgift som godtgjørelse for vervet sitt, lensmannstollen. Denne tollen ble utliknet på bøndene i bygden. Fra først av var funksjonene til lensmannen hovedsakelig knyttet til rettsvesenet. Lensmannen innkalte til rettsmøter. Tok opp bevis, kunne sammenkalle ting og oppnevne lagretten, fange forbrytere og oppklare alle viktige saker i distriktet. Ved siden av å være rettsbetjent hjalp lensmannen fogden med innkreving av skatter. Lensmannen representerte politimyndigheten på stedet og måtte holde arrestlokale. Han deltok i skifteforretninger og holdt auksjoner på vegne av sorenskriveren, holdt utpantinger og andre utleggsforretninger.
Lensmennene på indre Nordmøre hadde nok en del samkvem med hverandre. Hans Hyldbakk skriv at disse slektene «hekk ihop som krongelriset» i og med at de gifta seg i hop med hverandre over flere generasjoner. Det er vanskelig å skaffa seg oversikt over slektskapet da dette foregikk i åra 1600 og 1700.
I «nordvikslekta» er brukarar på disse gardene nevnt som lensmenn: Halse gård Halsa, Oppistua Nordvik, Nistua Nordvik, Mo Kvanne, Oppistua Torvik, Utistua Mauset Surnadal, Utigard Honnstad Surnadal, Teigan Sogge Surnadal, Opdøl Sunndal, Hoås Sunndal, Henden Valsøyfjord, Todal Aure.
-
Kilder - [S1521] Nettside JFAAsen (Troverdighet: 3).
http://jfaasen.com/slekt/individual.php?pid=I8780&ged=jfaasen
- [S1521] Nettside JFAAsen (Troverdighet: 3).