Tore Ols. Opdøl

1773 - 1827  (54 år)

• Navn	Tore Ols. Opdøl
  Fødsel	1773	Opdøl, Ålvundeid, Sunndal
  Kjønn	Mann
  Historie	Tore drukna i Driva våren 1827
  Yrke	Brukar på Oppdøl i 1804-27. Lensmann
  Død	1827	Opdøl, Ålvundeid, Sunndal
  Person ID	I6337	Nordvikslekt
  Sist endret	4 Mai 2018

  
  

  Far	Ole Tores. Opdøl,   f. Opdøl, Ålvundeid, Sunndal d. 1793, Opdøl, Ålvundeid, Sunndal
  Mor	Dordi Olsd. Løken,   f. Ca 1742, Løken br.nr.1, Sunndal d. 1814, Opdøl, Ålvundeid, Sunndal (Alder 72 år)
  Famile ID	F2290	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Anne Olsd. Erstad,   f. 1771, Erstad Øksendal, Sunndal d. 1846, Opdøl, Ålvundeid, Sunndal (Alder 75 år)
  Ekteskap	1800
  Barn	1. Dordi Toresd. Opdøl,   f. 1801, Opdøl, Ålvundeid, Sunndal d. 1823, Opdøl, Ålvundeid, Sunndal (Alder 22 år)   2. Magnhild Toresd. Opdøl,   f. 1802, Opdøl, Ålvundeid, Sunndal d. Ja, ukjent dato   3. Helga Toresd. Opdøl,   f. 1804, Opdøl, Ålvundeid, Sunndal d. 1895, Negard Hoven, Sunndal (Alder 91 år)   4. Synnøve Toresd. Opdøl,   f. 1806, Opdøl, Ålvundeid, Sunndal d. 1891, Opdølsneset Opdøl Ålvundeid (Alder 85 år)   5. Anne Toresd. Opdøl,   f. 1808, Opdøl, Ålvundeid, Sunndal d. Aug 1891, Sande bruk nr. 1, Sunndal (Alder 83 år)   6. Oline Tores. Opdøl,   f. 1810, Opdøl, Ålvundeid, Sunndal d. 1898, Tredal nr. 1, Sunndal (Alder 88 år)   7. Sigrid Toresd. Opdøl,   f. 1817, Opdøl, Ålvundeid, Sunndal d. 1844, Austistua Åram Ålvundeid (Alder 27 år)
  Famile ID	F2291	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	4 Mai 2018

  
  

• Hendelseskart

  Vis kartet

  Fødsel - 1773 - Opdøl, Ålvundeid, Sunndal Død - 1827 - Opdøl, Ålvundeid, Sunndal  = Link til Google Earth

  
  

• Historier

  Bondelensmenn i nordvikslekta Fra Wikipedia: Bondelensmannen var i hele perioden fra 1500-tallet og frem til midt på 1800-tallet det laveste trinnet i lokalforvaltningen i Norge. Fra først av var han fogdens private tjener og representant i de enkelte bygdene. En av bygdas «beste bønder» ble vanligvis utpekt som lensmann. Det var vanlig at han fikk del i bøtene som ble utskrevet uten at det var noe system i denne avlønningsmåten. Utover på 1600-tallet fikk lensmannen visse særretter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også fritatt for å betale tiende. Lensmannen ble også sammen med en av sønnene sine fritatt for militærtjeneste. Utover på 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen kunne kreve inn en avgift som godtgjørelse for vervet sitt, lensmannstollen. Denne tollen ble utliknet på bøndene i bygden. Fra først av var funksjonene til lensmannen hovedsakelig knyttet til rettsvesenet. Lensmannen innkalte til rettsmøter. Tok opp bevis, kunne sammenkalle ting og oppnevne lagretten, fange forbrytere og oppklare alle viktige saker i distriktet. Ved siden av å være rettsbetjent hjalp lensmannen fogden med innkreving av skatter. Lensmannen representerte politimyndigheten på stedet og måtte holde arrestlokale. Han deltok i skifteforretninger og holdt auksjoner på vegne av sorenskriveren, holdt utpantinger og andre utleggsforretninger. Lensmennene på indre Nordmøre hadde nok en del samkvem med hverandre. Hans Hyldbakk skriv at disse slektene «hekk ihop som krongelriset» i og med at de gifta seg i hop med hverandre over flere generasjoner. Det er vanskelig å skaffa seg oversikt over slektskapet da dette foregikk i åra 1600 og 1700. I «nordvikslekta» er brukarar på disse gardene nevnt som lensmenn: Halse gård Halsa, Oppistua Nordvik, Nistua Nordvik, Mo Kvanne, Oppistua Torvik, Utistua Mauset Surnadal, Utigard Honnstad Surnadal, Teigan Sogge Surnadal, Opdøl Sunndal, Hoås Sunndal, Henden Valsøyfjord, Todal Aure, Flemma Tingvoll (Gjemnes).