Christens. Halse Richard

Mann 1667 - 1715  (48 år)


Personlig informasjon    |    Media    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Christens. Halse Richard 
    Født 1667  Halse gård Halsa Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Kjønn Mann 
    Historie
    • Richard kjøpte Berget og Karlsvika av Krona i 1697
    Yrke Lensmann i Halsa og Tustna (1696- ?) 
    Død 1715  Karlsvika Tustna Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I7192  Nordvikslekt
    Sist endret 30 Nov 2016 

    Familie Augustinusd. Rognskog Anne,   f. 1670, Utistu Rognskog Betna Halsa Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ja, ukjent dato 
    Gift 1695 
    Barn 
     1. Richardsd. Halse Gjertrud,   f. 1695, Karlsvika Tustna Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ja, ukjent dato
     2. Richardsd. Halse Elisabeth,   f. 1699, Karlsvika Tustna Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ja, ukjent dato
     3. Richards. Halse Augustinus,   f. 1701, Karlsvika Tustna Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1767, Karlsvika Tustna Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 66 år)
     4. Richardsd. Halse Anne,   f. 1705, Karlsvika Tustna Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1767, Oppistua Jørgenvåg Tustna Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 62 år)
     5. Richards. Halse Christen,   f. 1712, Karlsvika Tustna Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Utistua Jørgenvåg Tustna Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Sist endret 2 Des 2013 
    Famile ID F2674  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødt - 1667 - Halse gård Halsa Link til Google Earth
    Link til Google MapsDød - 1715 - Karlsvika Tustna Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Historier
    Bondelensmenn i nordvikslekta
    Bondelensmenn i nordvikslekta
    Fra Wikipedia:
    Bondelensmannen var i hele perioden fra 1500-tallet og frem til midt på 1800-tallet det laveste trinnet i lokalforvaltningen i Norge. Fra først av var han fogdens private tjener og representant i de enkelte bygdene. En av bygdas «beste bønder» ble vanligvis utpekt som lensmann. Det var vanlig at han fikk del i bøtene som ble utskrevet uten at det var noe system i denne avlønningsmåten. Utover på 1600-tallet fikk lensmannen visse særretter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også fritatt for å betale tiende. Lensmannen ble også sammen med en av sønnene sine fritatt for militærtjeneste. Utover på 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen kunne kreve inn en avgift som godtgjørelse for vervet sitt, lensmannstollen. Denne tollen ble utliknet på bøndene i bygden. Fra først av var funksjonene til lensmannen hovedsakelig knyttet til rettsvesenet. Lensmannen innkalte til rettsmøter. Tok opp bevis, kunne sammenkalle ting og oppnevne lagretten, fange forbrytere og oppklare alle viktige saker i distriktet. Ved siden av å være rettsbetjent hjalp lensmannen fogden med innkreving av skatter. Lensmannen representerte politimyndigheten på stedet og måtte holde arrestlokale. Han deltok i skifteforretninger og holdt auksjoner på vegne av sorenskriveren, holdt utpantinger og andre utleggsforretninger.

    Lensmennene på indre Nordmøre hadde nok en del samkvem med hverandre. Hans Hyldbakk skriv at disse slektene «hekk ihop som krongelriset» i og med at de gifta seg i hop med hverandre over flere generasjoner. Det er vanskelig å skaffa seg oversikt over slektskapet da dette foregikk i åra 1600 og 1700.

    I «nordvikslekta» er brukarar på disse gardene nevnt som lensmenn: Halse gård Halsa, Oppistua Nordvik, Nistua Nordvik, Mo Kvanne, Oppistua Torvik, Utistua Mauset Surnadal, Utigard Honnstad Surnadal, Teigan Sogge Surnadal, Opdøl Sunndal, Hoås Sunndal, Henden Valsøyfjord, Todal Aure.


  • Kilder 
    1. [S1490] nermo.org.