Morten Ols. Bævre
1633 - 1691 (58 år)-
Navn Morten Ols. Bævre Fødsel 1633 Oppigard Bøvra Surnadal 
Kjønn Mann Historie - Morten tok over som lensmann etter han gifta seg med lensmannsenka i Utigard Honnstad
Død 1691 Utigard Honnstad Surnadal Person ID I98936 Nordvikslekt Sist endret 4 Mar 2023
Far Ola Larss. Bævre, f. Ca 1590, Oppigard Bøvra Surnadal d. Ja, ukjent dato Famile ID F69264 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie 1 Maret Pedersdatter d. 1673, Utigard Honnstad Surnadal Ekteskap Ca 1660 Sist endret 3 Mar 2023 Famile ID F69116 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie 2 Maret Olsd. Gulla, f. Oppistua Gulla Surnadal d. Utigard Honnstad Surnadal Ekteskap Ca 1673 Barn 1. Maret Mortensd. Honnstad, f. 1673, Utigard Honnstad Surnadal d. Ja, ukjent dato2. Ingeborg Mortensd. Honnstad, f. Ca 1676, Utigard Honnstad Surnadal d. Før 1754, Utigard Honnstad Surnadal (Alder 77 år)3. Brit Mortensd. Honnstad, f. 1678, Utigard Honnstad Surnadal d. Ja, ukjent dato4. Ola Mortens. Honnstad, f. 1680, Utigard Honnstad Surnadal d. Innergarden Fuglvåg Tustna 5. Nils Mortens. Honnstad, f. Ca 1683, Utigard Honnstad Surnadal d. 1751, Oppistua Gulla Surnadal (Alder 68 år)6. Jon Mortens. Honnstad, f. Ca 1685, Utigard Honnstad Surnadal d. 1739, Øvre Vågen Torjulvågen, Tingvoll (Alder 54 år)7. Elling Mortens. Honnstad, f. Ca 1687, Utigard Honnstad Surnadal d. Marhaug, Torjulvågen, Tingvoll 8. Peder Mortens. Honnstad, f. Ca 1689, Utigard Honnstad Surnadal d. 1749, Utistua Mauset Surnadal (Alder 60 år)Sist endret 7 Mar 2020 Famile ID F69117 Gruppeskjema | Familiediagram
-
Hendelseskart 
Fødsel - 1633 - Oppigard Bøvra Surnadal 
Død - 1691 - Utigard Honnstad Surnadal = Link til Google Earth
-
Historier 
Bondelensmenn i nordvikslekta
Fra Wikipedia:
Bondelensmannen var i hele perioden fra 1500-tallet og frem til midt på 1800-tallet det laveste trinnet i lokalforvaltningen i Norge. Fra først av var han fogdens private tjener og representant i de enkelte bygdene. En av bygdas «beste bønder» ble vanligvis utpekt som lensmann. Det var vanlig at han fikk del i bøtene som ble utskrevet uten at det var noe system i denne avlønningsmåten. Utover på 1600-tallet fikk lensmannen visse særretter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også fritatt for å betale tiende. Lensmannen ble også sammen med en av sønnene sine fritatt for militærtjeneste. Utover på 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen kunne kreve inn en avgift som godtgjørelse for vervet sitt, lensmannstollen. Denne tollen ble utliknet på bøndene i bygden. Fra først av var funksjonene til lensmannen hovedsakelig knyttet til rettsvesenet. Lensmannen innkalte til rettsmøter. Tok opp bevis, kunne sammenkalle ting og oppnevne lagretten, fange forbrytere og oppklare alle viktige saker i distriktet. Ved siden av å være rettsbetjent hjalp lensmannen fogden med innkreving av skatter. Lensmannen representerte politimyndigheten på stedet og måtte holde arrestlokale. Han deltok i skifteforretninger og holdt auksjoner på vegne av sorenskriveren, holdt utpantinger og andre utleggsforretninger.
Lensmennene på indre Nordmøre hadde nok en del samkvem med hverandre. Hans Hyldbakk skriv at disse slektene «hekk ihop som krongelriset» i og med at de gifta seg i hop med hverandre over flere generasjoner. Det er vanskelig å skaffa seg oversikt over slektskapet da dette foregikk i åra 1600 og 1700.
I «nordvikslekta» er brukarar på disse gardene nevnt som lensmenn: Halse gård Halsa, Oppistua Nordvik, Nistua Nordvik, Mo Kvanne, Oppistua Torvik, Utistua Mauset Surnadal, Utigard Honnstad Surnadal, Teigan Sogge Surnadal, Opdøl Sunndal, Hoås Sunndal, Henden Valsøyfjord, Todal Aure, Flemma Tingvoll (Gjemnes).
