Einar Ols. Solheim
1873 - 1941 (68 år)SundalensAutomobilAS.jpg
Første rutebilen mellom Sunndalsøra og Oppdal i 1912.
Sjåføren er Einar Solheim og Anne Småvoll er passasjer i forsetet.
Motoren hadde ca. 20 hk og den hadde karbidlykter av messing som måtte tennes med fyrstikker ("Hundre år i Sunndal"/Lars Gisnås/Opp-avisa)
Laster...
Eier av original/Kilde | Hundre år i Sunndal/Lars Gisnås/Opp-avisa |
Filnavn | SundalensAutomobilAS.jpg |
Filstørrelse | 189.64k |
Dimensjoner | 1000 x 627 |
Overskrift | Sjåfør Einar Solem i Sundals Automobil AS trafikkerte strekningen Sunndal-Oppdal sommeren 1912. |
Tekst | Rutebilen brukte en hel dag på strekningen fra Sunndalsøra til Auna i Oppdal. Veien på strekningen var så dårlig at den ofte raste sammen, skrev Aura Avis 13. januar 1973. Det var dessuten 30-40 grinder å passere, fremkom det i avisartikkelen.Petter Melkild fortalte om den skrale veistandarden. Sammen med Einar Solem var Melkild gründeren bak Sundals Automobil AS, som ble startet på Sunndalsøra i 1912 med det formål å drive «automobilfart i Sunndalen og tilstødende distrikter». Tilstøtende distrikter betydde i praksis Oppdal. Sundals Automobil fikk ja fra Oppdal kommunestyre på å opprette ei bilrute fra Sunndal til Oppdal. Det var ingen selvfølge. Alt i 1908 henvendte Lars Pedersen i Sunndal seg til fylkesmyndigheten for å få klarlagt muligheten for å få opprettet ei bilrute mellom hjembygda og Oppdal. Saken ble imidlertid parkert da den kom til Oppdal kommunestyre for uttalelse. Oppdal kommune sa sommeren 1908 nei til rutebilkjøring på veiene i bygda. Oppdalingene ville foreløpig kun tillate biler på gjennomkjøring, samt en og annen enkelttur. Bilistene måtte dessuten bekjentgjøre for folk i bygda når turen skulle finne sted. Oppdal var blant de mange kommunene som var skeptisk til biler. Oppdalingene fryktet konsekvensene for de mange hestetransportene etter veiene. Dessuten hadde ikke bilen noen fremtid, mente de. Den ville bli overflødig etter at jernbanen kom i drift. |
Linket til | Einar Ols. Solheim |