Skjevlabben ble skutt i Kvenndalen i 1924

Det var Ola Larss. Gjeldnes som felte bjørnen innerst i Kvenndalen i Juni 1924.

Bjørnen som hadde tilnavnet Skjevlabben herjet stygt i saueflokkene ei tid. Det ble drevet iherdig jakt på denne bjørnen og det går mange jakthistorier om den. Tilnamnet Skeivlabben fikk den etter at Lars Halle (Motrøa) brente løs på den med hagle og traff den ene forlabben.

Bjørnen hadde svømt over Surnadalsfjorden til Brøskehagen i Stangvik og fortsatte oppover fjellet Strengen. Denne dagen var Lars Halle på jakt. Bjørnen ble oppmerksom på Lars før den kom på nært hold, da reiste den seg på bakføtene for å få bedre værdrag og dermed brente Lars løs med hagla. Bjørnen skrek stygt og tok flukten. Fotsporene etter bjørnen viste fra denne dag en tydelig skjev forlabb.

Alf Halset f. 1915 (Ola Larss. var hans stefar) som var 8 år husker godt oppstyret som var da de kom ned til Todalshaug med bjørnen. Bjørnen ble fraktet på en slede ned Kvenndalen over Kvenndalsbrona og ned til Todalshaug hvor det samlet seg masse folk etter hvert som det ble kjent at den beryktede Skjevlabben var skutt.

Trygve Halle og en til flådde bjørnen, og skrotten ble sendt med Mørebåten til Kristiansund forteller Alf. Oppgjørseddelen fra «Nordmør Slagteri», som Alf oppbevarer i glass og ramme er litt av et klenodium. Der står det:

12/6 1924 Levert 1 stk. bjørn 94 kg à kr. 2,- = kr. 188

Videre står det: 40 kg av det bedste blev solgt på vor detailbutikk, mens resten, de simplere dele, måtte oppskjæres og saltes til bruk senere.

En annen bjørn som Alf minnes fra sin barndom var den berømte Ansnesbjørnen. Den klatret opp på taket på sommerfjøset på Ansnes, han rev opp taket og drap alle sauene.

På den tiden var det vanlig at ungene helt ned i 7-årsalderen gjette sauene. Alf minnes ei historie om ei lita jente som hadde hatt det frøktelig artig en dag mens ho gjette sauer. Ho hadde lekt med to morsomme hunder. Da man undersøkte nærmere viste det seg å ha vært to bjørneunger jenta hadde lekt med.