Da krigen kom, og Kristiansund ble bombet 28. april – 1. mai 1940, rømte Brynhild Engvig med barna fra byen med "dampen" og fikk losji i Nistua på Nordvik. Der ble de boende i et par år, før de flytta til Årnes og senere tilbake til Kristiansund. De bodde i Nistua på Nordvik såpass lenge at det ble knyttet et livslangt vennskap med folkene i Nistua. Spesielt Gunvor Engvig og Gunvor Nordvik ble gode venninner og holdt kontakten og besøkte hverandre mange ganger.

 Oddbjørn Saltbones, sønn av Gunvor Engvig Saltbones, fortalte at bestemora dro tilbake til byen for å lete etter familiens verdisaker. Hun ble rodd over fjorden og syklet deretter via Tingvoll til Kristiansund. Alt hun fant i branntomta var en bøtte, som hun tok med seg tilbake til Nordvik

Hvorfor dro de til Nordvik

Casper Engvig, mannen til Brynhild, var blant anna styrmann på dampbåten DS «Statsraad Riddervold" som gikk i fast rute fra Kristiansund og innover fjordene på Nordmøre. Blant anna til Nordvik og Todalen, der de overnatta til neste dag, før de gikk til Kristiansund dagen etter. Dette førte til at han ble godt kjent med blant andre Kristoffer Nordvik i Nistua som var dampskipsekspeditør og poståpner på Nordvik. Dette bekjentskapet var nok grunnen til at Brynhild Engvig og barna kom til Nistua på Nordvik.

 Fra Wikipedia:

Under det tyske angrepet på Norge i april 1940 ble flere av MFR's skip utsatt for flyangrep. DS «Statsraad Riddervold» var i rute fra Kristiansund til Surnadal 28. april 1940 da tyske bombefly gikk til angrep med bomber og mitraljøser utenfor Kvalvik, Frei.

 Den eneste bomben som traff passerte styrhuset, gikk gjennom billettkontoret og ble stående i et asfaltfat nede i lasterommet uten å detonere. Telegrafisten fikk og stå sin prøve under dette angrepet.. flere salver fra flyet gikk rett ved siden av ham... Deler av styrefinnen på bomben eksisterer enda den dag i dag... Skipet hadde omkring 50 passasjerer ombord under angrepet. Resten av krigen fortsatte skipet i rute for MRF uten å bli utsatt for flere krigshandlinger.

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bombinga_av_Kristiansund_1940

Da angrepet på Kristiansund starta var omkring 13 000 av byens 15 000 innbyggere fortsatt i byen. Da det første angrepet var over gikk folk ut i gatene, og en panisk evakuering begynte. Noen så sitt snitt til å plyndre fra ruinene, og politiet hadde store problemer med å holde orden. I starten måtte mange søke tilflukt i huler eller finne bølgeblikk for å lage seg et tak over hodet. Evakueringa skulle vare lenge for mange av de som rømte byen. På det meste var 12 537 kristiansundere evakuert til andre kommuner på Nordmøre, og mange av dem hadde mista alt. Først etter krigens slutt kunne gjenreisinga av byen virkelig ta til, etter flere år med provisoriske boliger.