Vognmenn i Trondheim

https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Vognmann

Vognmann var en tidligere yrkesgruppe som drev leietransport med hestetrukne kjøretøyer.

Vognmennene løste borgerbrev og måtte for å få dette fremvise minst en brukbar hest, to seler, karjol, gigg, smal- og breislede, samt vannkar med bøtte for bruk ved brann, ettersom vognmennene hadde et spesielt ansvar for vanntransporten i slike tilfeller.

Vognmannslauget (også kalt Kjørerlauget) er kjent siden 1741 selv om det sikkert har vært profesjonelle vognmenn i byen langt tidligere. Vognmennene skulle ikke bare stå for transport innen byen, men måtte på forespørsel også skysse til skysstasjonene Haugan i Malvik, Rønningen i Klæbu. Esp i Leinstrand og Bosberg på Byneset.

Vognmennenes vognmateriell var opprinnelig svært enkelt. men den første vognen med fjæring ble tatt i bruk i 1879. Omkring 1865 hadde byen hele 65 vognmenn. et antall som i 1880 var redusert til 30.

Fra 1867 drev vognmennene regulær drosjetrafikk mellom Torget og Hjorten og i 1883 ble virksomheten organisert i et eget drosjevesen, under ledelse av vognmann Nicolay Moxness. Det ble utstedt 55 drosjeløyver og Torget ble hestedrosjenes faste tilholdssted. I 1888 organiserte vognmennene seg i Trondhjems Vognmand- og Leievognforening (nå Trondhjems Vognmandsforening).

Vognmennene gikk etter hvert over til å bruke bil, eller de ble utkonkurrert av de kollegene som investerte i biler. 1908 opprettet de Trondheims første automobildrosjeselskap.