Fantejager / Fantefut / Stodderfogd

er betegnelsen på en tjenestemann som i tidligere tider hadde visse kontrolloppgaver, først og fremst å føre tilsyn med tiggere, omstreifere, tatere og personer som av ulike grunner var kommet i drift, ikke hadde fast bopel og opptrådte flokkvis. I hverdagstale ble han ofte omtalt som "ståtarkonge", men tittelen kunne variere alt etter hvilke oppgaver som var mest fremherskende på det enkelte sted. Noe steder ble han eksempelvis kalt "hundafut", fordi en av hans oppgaver var å holde bygdene fri for løshunder samt hindre at de forstyrret gudstjenesten. Betegnelsene fantefut og fantejeger har også vært i bruk.

Stodderfogden er en forløper for ordningen med bygdevektere. Vervet som stodderfogd var ikke lønnet og var generelt lavt ansett. Han måtte tigge kost og losji og livnærte seg som regel ved håndverksarbeid og småhandel. Ofte gikk vervet til tidligere straffedømte, i noen tilfeller kunne vervet inngå som en del av straffen. Dermed var stodderfogden ikke bare lavt ansett blant folk flest, men også av dem som stod lavere enn ham selv på den sosiale rangstigen. Vervet som stodderfogd var derfor ikke alltid ufarlig. Beretningene om blodige slagsmål der stodderfogden var involvert, er flere. Det ble etter hvert vanlig å hyre notoriske voldsmenn til oppgaven, da evne til å slå fra seg og spre frykt blant tatere og omstreifergrupper ble ansett som et viktig kompetansekrav.

Tater eller de reisende er i dag personer som hører til en (omreisende) folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk. Knytningen mot romani er beskrevet i artikkel Skandinaviske romanifolk. Begrepet tater er omstridt og regnes i hele Skandinavia, men særlig i Sverige (i den svenske formen tattare) siden slutten av 1900-tallet som et rasistisk uttrykk.

Fra Wikipedia

https://no.wikipedia.org/wiki/Stodderfogd

https://no.wikipedia.org/wiki/Tater