Gudrun Grimsmo Skomsøy (f. 25. mars 1922) elsket musikk, så hun spilte både orgel og gitar. Hun holdt mange forelesninger for folk i bygda som ville lære seg å spille, og etterhvert brukte hun disse forelesningene til å holde hemmelige møter for motstandsbevegelsen. Hun samlet grupper på 6 personer i et organisert lag. Hun samlet ikke så mange personer om gangen, dette var for ikke å vekke mistanke blant de tyske soldatene. Det var kun lov med grupper på seks personer, hvis ikke kunne man bli arrestert. I all hemmelighet brukte hun dette som en unnskyldning for å samle folk og planlegge ting de kunne gjøre for å stoppe tyskerne.

Til tross for at hun prøvde å holde ting så hemmelig som mulig ble hun tatt til fange av Gestapo i 1942. Grunnen var at de påsto at hun samlet mer enn 6 personer i dette organiserte laget hennes. Hun ble da satt i Molde fengsel hvor hun skulle vente på å bli sendt videre til Grini i Oslo. Grini var den største tyske fangeleiren i Norge under okkupasjonen, denne leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941. Over 20 000 personer ble sendt til Grini.

Gudrun var ikke i fengselet i Molde så veldig lenge, hun var der kun 3 uker. Fengselet i Molde var egentlig bare en mellomstasjon. Gudrun fortalte ikke å veldig mye om hvordan det var i fengselet, men det var mange folk hun kjendte der, så de hadde det litt koselig seg imellom. Gudrun har senere fortalt at hun trodde fengselsdirektøren også var en del av motstandsbevegelsen. Quisling trodde at han var på nazistenes side, men dette stemte altså ikke. Hun oppfattet det som om han var med for å spionere for motstanderne. Og hun trodde fengselsbetjenten kan ha hjulpet henne å komme bort fra fengselet. Da alle fangene ble samlet for å bli sendt videre til Grini så gikk de ned til kaien for å gå om bord i båten som skulle frakte dem til Oslo. De ble da ropt opp en etter en, men Gudrun ble aldri ropt opp. Siden hun ikke ble ropt opp så snudde hun seg bare for å gå. Hun var helt forberedt på at hun skulle bli skutt når hun bare gikk sin vei, men det ble hun altså ikke.

Etter dette rømte hun hjem, hun tok en båt til Kristiansund og kom seg videre hjem til Smøla med en dampbåt. Gudrun mente det var fengselsbetjenten som gjorde at navnet hennes ikke ble ropt opp når de skulle bli fraktet til Grini fengsel. Hun trodde dette fordi hver søndag så fikk fangene alltid rød gele som dessert, men den siste søndagen Gudrun var i fengsel, så fikk hun grønn gele, mens alle de andre fikk rød. Hun trudde at dette kunne være et hint fra fengselsbetjenten om at noe skulle skje forteller farmor.